De siste årene har størrelsen på kontraktene i bygge- og anleggsbransjen økt betydelig, og mye kan tyde på at store kontrakter er kommet for å bli.
Det er bred enighet i bygg- og anleggsbransjen om at nøkkelen til et godt prosjekt er et vellykket samarbeid. Samspillmodellen har den siste tiden vært trukket frem som et av de viktigste virkemidlene for å få til et reelt samarbeid mellom byggherren og entreprenøren, men også mellom de øvrige aktørene i et bygg- og anleggsprosjekt. Dette tror vi i Grette på.
I sluttoppgjøret for fellesprosjektet ved Mjøsa krevde entreprenøren ca. 750 millioner kroner av byggherrene for massehåndtering, totalbrudd og plunder og heft. Byggherrenes motkrav var totalt på 115 millioner kroner for tilbakebetaling, mulkt som følge av trafikkstans utover tillatt stengeperiode og prisavslag for manglende utført oppmåling. Bakgrunnen for tvisten var byggingen av en firefelts E6 og en dobbeltsporet jernbane.
Høyesterett avsa nylig dom i en tvist hvor byggherren og entreprenøren ikke ble enige om hvem som skulle dekke merkostnader i en veientreprise. Bakgrunnen for tvisten var at entreprenørens sprengningsarbeid ble mer omfattende, tidkrevende og dyrere enn forutsatt. Det faktiske arealet som skulle sprenges ut var dobbelt så stort som det entreprenøren hadde gitt pris på.
Et ekspertutvalg, oppnevnt av Finansdepartementet, foreslår at dagens merverdiavgiftssystem med flere satser (12, 15 og 25 pst.), i tillegg til nullsatser, avvikles. I stedet foreslås det én felles merverdiavgiftssats på 25 pst. Forslaget er anslått å gi staten netto merinntekter på om lag 25 milliarder kroner årlig.
I slutten av februar avsa Høyesterett dom i den såkalte «Skanska-saken» (HR-2019-424-A), en sak som har fått stor oppmerksomhet i norsk arbeidsliv. Saken gjaldt gyldigheten av oppsigelser av seks arbeidstakere i Skanska-konsernet, som ledd i en større nedbemanning av fagarbeidere.
Tilbud fra utenlandske entreprenører kan være basert på innkjøp av materialer i utlandet. Dette kan være problematisk, særlig for tekniske fag som VVS og elektro, hvor krav i byggteknisk forskrift (TEK) kan være til hinder for å benytte materialer som er kjøpt i utlandet.
Det hender fra tid til annen at oppdragsgiveren kan se seg tjent med å avlyse en anbudskonkurranse. En avlysning kan påføre tilbyderne kostnader, blant annet til å utarbeide tilbud. Dersom avlysningen i tillegg kommer etter kontrakten er tildelt, vil den som vant kontrakten også tape sin forventede fortjeneste av kontrakten. Et aktuelt spørsmål som oppstår i slike tilfeller, er om entreprenøren kan kreve tapet erstattet av oppdragsgiveren.