Nyhetsbrev – Statsbudsjettet 2020

Rentebegrensningsreglene ble endret med virkning fra og med inntektsåret 2019. Etter endringene avskjæres også renter på lån til uavhengig part for selskap mv. i konsern. Samtidig er det innført en balansebasert unntaksregel for å skjerme ordinære låneforhold. Det foreslås enkelte justeringer for å klargjøre og utfylle reglene.
Følgende endringer foreslås:

• Selskap mv. i konsern» skal omfatte selskap mv. som i regnskapsåret før inntektsåret «kunne» ha vært konsolidert linje for linje i utgående balanse i et konsernregnskap dersom International Financial Reporting Standards (IFRS) hadde vært anvendt.
  Selskap mv. i konsern som er overtakende selskap i en fusjon i inntektsåret skal ikke kunne benytte unntaksregelen på selskapsnivå.
• EBITDA-regelen mellom nærstående gjelder for selskap mv. i konsern som er unntatt fra rentebegrensning på grunn av terskelbeløpet på 25 mill. kroner.
  Gjeld til finansforetak som er midlertidig nærstående til låntaker skal ikke anses som gjeld til nærstående.
• Departementet gis hjemmel i forskrift til å bestemme hva som etter regelen skal regnes som nærstående part utenfor samme konsern og tilhørende netto rentekostnader.

Endringsforslagene er i hovedsak i tråd med forslag sendt på høring 26. juni 2019.

Regjeringen foreslår endringer i Skattefunn-ordningen for å forenkle ordningen og forebygge misbruk.

Følgende endringer er foreslått:

• Det innføres én støttesats på 19 pst. uavhengig av bedriftsstørrelse. Etter dagens regler gis det som hovedregel skattefradrag med 18 pst. av kostnadene til godkjente Skattefunnprosjekter, men dersom virksomheten faller inn under definisjonen av små og mellomstore bedrifter er satsen 20 pst.
• Det foreslås at det fastsettes et likt fradragsgrunnlag i Skattefunn-ordningen for egenutført og innkjøpt FoU på 25 mill. kroner. I dag er maksimalt fradragsgrunnlag 25 mill. kroner for kostnader til egenutførte FoU-prosjekter, og 50 mill. kroner for kostnader til FoU-prosjekter utført av forskningsinstitusjoner som er godkjent av Norges forskningsråd.
• Det foreslås å øke den maksimale timesatsen for egenutført FoU til 700 kroner. Økt timesats vil redusere den relative favoriseringen av Skattefunn-prosjekter der FoU-personell har årslønn opp til det nivået hvor timesatsen blir bindende, det vil si 500 000 kroner med dagens timesats.

Det foreslås videre tiltak for å begrense misbruk av ordningen, herunder strengere krav til signering av timelister, utarbeidelse av prosjektregnskap fra nærstående underleverandører og geografisk begrensning i fradragsretten ved at bare kostnader knyttet til FOU-aktivitet fra land innenfor EØS, samt land Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med, vil være omfattet av fradragsreglene.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å fjerne dagens avgiftsfritak ved import av varer til en verdi under 350 kroner.

• Forslaget innebærer at merverdiavgift og eventuell toll og særavgift skal betales fra første krone ved import. På denne måten oppnås nøytralitet ved import av varer fra utenlandske tilbydere, sammenlignet ved innenlandske varekjøp.
• Forslaget vil bidra til å gi bedre konkurransevilkår for norske næringsdrivende, redusere grensehandelen og øke proveny for staten. På den annen side vil forslaget føre til økt avgiftsbelastning for norske forbrukere.

Forslaget er foreslått innført med virkning allerede fra 1. januar 2020.

Regjeringen foreslår samtidig å innføre et nytt system for registrering og rapportering i forbindelse med import av varer.

Ansvaret for beregning og betaling av merverdiavgift legges på den utenlandske selgeren eller formidleren (markedsplassen, plattformen mv.). Denne ordningen vil gjelde for varer med verdi inntil 3000 kroner, og foreslås innført 1. april 2020. Tilbyders avgifts- og registreringsplikt vil ikke gjelde for leveranser til næringsdrivende og offentlig virksomhet.

Import av næringsmidler, alkoholholdige drikkevarer, tobakksvarer og restriksjonsbelagte varer vil ikke være omfattet av det nye systemet. Slike varesendinger må deklareres på vanlig måte ved innførselen, og det skal beregnes merverdiavgift, og eventuelle særavgifter og toll fra første krone som del av deklareringsprosessen.

Videre foreslås det i statsbudsjettet at fritaket for toll økes fra dagens 350 kroner til 3000 kroner for sendinger som omfattes av den forenklede ordningen. Dagens fritak for toll for varer med verdi under 350 kroner oppheves.

For forbrukere vil det bli rimeligere å kjøpe klær fra utenlandske nettbutikker, sammenlignet med norske butikker, ettersom tollfritaket gjelder kjøp opp til 3000 kroner. Norske butikker må uansett betale toll på klærne de importerer.

Regjeringen påpeker at forskjellsbehandlingen er uheldig, men likevel nødvendig for å få etablert den forenklede registreringsordningen uten at dette blir for komplisert for utenlandske aktører.

For å fjerne utilsiktede tilpasningsmuligheter foreslår regjeringen endringer i formuesskattereglene.

Regjeringen foreslår å oppheve den særskilte verdsettelsesregelen for nystiftede selskap. Etter dagens regler verdsettes ikke-børsnoterte aksjer i nystiftede selskap til summen av aksjenes pålydende og overkurs. Forslaget vil medføre at samtlige ikke-børsnoterte aksjer i norske aksje- og allmennaksjeselskap skal verdsettes til aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi.

Etter dagens regler forskyves verdsettelsestidspunktet ved kapitalendringer etter skatteloven §4-13 annet ledd for å fange opp verdiendringer i løpet av inntektsåret. De samme hensynene som begrunner en slik regel ved kapitalendringer, gjør seg også gjeldende i visse tilfeller hvor det ikke har skjedd kapitalendringer. Dette vil gjelde ved forenklede fusjoner etter aksjeloven §13-24 og omvendte mor-datterfusjoner etter aksjeloven §§13-2 flg.

På dette grunnlag foreslås at ikke-børsnoterte aksjer i selskap som har vært det overtakende selskapet i søsterfusjoner og omvendte mor-datterfusjoner skal verdsettes den 1. januar i skattefastsettingsåret, og ikke den 1. januar i inntektsåret.

Regjeringen foreslår videre å rette opp en skjevhet ved formuesverdsettelsen av næringseiendom eid gjennom ikke-børsnoterte aksjeselskap eller selskap med deltakerfastsetting. Selskap som eier næringseiendom verdsatt etter sikkerhetsventilen i skatteloven §4-10 første ledd, skal legge til grunn 100 pst. av den dokumenterte omsetningsverdien ved beregning av selskapets skattemessige formuesverdi eller nettoformue. Endringene fører til at næringseiendom eid gjennom et ikke-børsnotert selskap eller et selskap med deltakerfastsetting ikke får redusert verdsettelse to ganger i de tilfeller sikkerhetsventilen er brukt.

Maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig reduseres fra 7 til 5 promille fra 2020. Regjeringen tar sikte på å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille fra 2021.

Det foreslås overgangsregler for samordning av eiendomsskatt ved kommunesammenslåing, for å avhjelpe de utfordringene som oppstår ved samordning av eiendomsskatteregimer til et felles regime for den nye, sammenslåtte kommunen.

Skatteloven har regler om gunstig skattemessig behandling ved kjøp av aksjer til underkurs og tildeling av opsjoner i arbeidsforhold. I forbindelse med statsbudsjettet for 2018 vedtok Stortinget i tillegg en ny og særlig gunstig ordning for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold for små oppstartsselskap. Under denne ordningen skal skattlegging av opsjonsfordelen først skje ved realisasjon av aksjene. Ordningen gjelder for selskap med inntil ti ansatte, omsetning og balansesum inntil 16 mill. kroner og som er seks år eller yngre.

Etter dagens regler er opsjonsfordelen som kan gi utsatt skatt etter særreglene begrenset til 500 000 kroner i løpet av den enkeltes ansettelsesforhold i et selskap. Departementet foreslår at maksimal opsjonsfordel per ansatt økes fra 500 000 kroner til 1 mill. kroner. Videre foreslås at maksimalt antall ansatte i selskapene i opsjonsordningen for små oppstartsselskap økes fra 10 til 12.

Departementet vil sende på høring et forslag til en enkel rapporteringsplikt for bruken av ordningen.

Kildeskatt på renter og royalties

Departementet har tidligere varslet at man tok sikte på å sende ut et høringsnotat i 2018 og fremme et lovforslag i 2019 vedrørende kildeskatt på renter og royalties. Utredningen har tatt lengre tid enn ventet og departementet tar sikte på å sende ut et høringsnotat om kildeskatt på renter og royalty i 2019 og fremme et lovforslag i 2020.

Enklere merverdiavgift med én sats

Finansdepartementet oppnevnte 18. januar 2019 et ekspertutvalg som skulle vurdere en enklere merverdiavgift med færre satser. Utvalget leverte sin rapport 15. mai 2019 (NOU 2019: 11 Enklere merverdiavgift med én sats). Utvalgets rapport ble sendt på høring med frist 29. august 2019.

Utvalget foreslo at dagens reduserte satser og fritak avvikles, og at det i stedet innføres én felles merverdiavgiftssats. Utvalget foreslo omlegging i to skritt. Som et første skritt foreslås det å avvikle den reduserte satsen for matvarer og å innføre merverdiavgift med lav sats (12 pst.) for varer og tjenester som i dag er fritatt (nullsats). Ved andre skritt avvikles også den lave satsen på 12 pst. og alt avgiftsbelegges med den alminnelige satsen.

Finansdepartementet har mottatt om rundt 150 høringsinnspill. Regjeringen uttaler i statsbudsjettet at Finansdepartementet i første omgang vil gå gjennom og vurdere innspillene som har kommet i høringsrunden. Regjeringen vil komme tilbake med sine vurderinger i senere budsjetter. Det er således ikke foreslått noen endringer i merverdiavgiftssatsene i årets statsbudsjett.

Finansskatt

Regjeringen foreslår å videreføre finansskatten på samme nivå i 2020 som i 2019.

Finansskatten ble innført i 2017 og ilegges virksomheter som driver finansielle aktiviteter for å hindre uheldige virkninger av at finansielle tjenester er unntatt merverdiavgift. Finansskatten består av to elementer: (1) ekstra skatt på arbeidsgiveravgiftspliktige lønnskostnader og (2) høyere skattesats for finansskattepliktige enn for andre næringsdrivende.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2019 la departementet frem vurderinger av ulike alternativer til dagens finansskatt, og varslet at man ville komme tilbake til en ny modell for finansskatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2020.

Regjeringen legger opp til en modell, som innebærer at man slår sammen merverdien fra arbeidskraft og kapital til et felles skattegrunnlag, med én skattesats, i motsetning til dagens finansskatt. I modellen vil grunnlaget for finansskatten være summen av lønnskostnader og skattepliktig overskudd.

Finansdepartementet uttaler imidlertid at en ny finansskatt på merverdien i finansnæringen kan reise EØS-rettslige problemstillinger knyttet til offentlige finansielle institusjoner som driver økonomisk aktivitet. Slike institusjoner er fritatt for inntektsskatt, og behandlingen av slike institusjoner bør avklares før eventuell innføring av en ny finansskatt.

Departementet vil derfor avvente å fremme forslag om innføring av en ny finansskatt til prosessen knyttet til like konkurransevilkår for offentlig og privat virksomhet er avklart.

Brexit

Skatt – mulig overgangsperiode

Det er foreløpig usikkert på hvilket tidspunkt, og på hvilke vilkår, Storbritannia vil tre ut av EU.  Brexit vil ha konsekvenser for det fremtidige forholdet mellom Norge og Storbritannia på skatteområdet, ved at grenseoverskridende aktiviteter mellom Storbritannia og Norge ikke lenger vil være beskyttet av EØS-avtalen. Etter en uttreden vil slike aktiviteter i utgangspunktet bli behandlet på samme måte som bevegelser mellom Norge og øvrige tredjestater.

Dersom Storbritannia trer ut før 31. desember uten en utmeldingsavtale, vil Finansdepartementet vurdere å innføre en ensidig overgangsperiode ut 2019. Dette vil innebære at nær alle skatteregler med EØS-kriterier får tilsvarende anvendelse overfor Storbritannia ut året. På denne måten kan man anvende samme skatteregler for hele inntektsåret, det vil si også for den korte perioden av inntektsåret 2019 hvor Storbritannia er et såkalt tredjeland.

Unntaket er rederibeskatning. For selskaper som er hjemmehørende i Storbritannia og driver rederivirksomhet i Norge gjennom filial, vil den skattemessige virkningen være umiddelbar hvis Storbritannia går ut av EU uten utmeldingsavtale.

Vareførsel, toll og grensekontroll

Vareførselen mellom Norge og Storbritannia er allerede i dag basert på tollprosedyrer og grensekontroll. Dette vil begrense de direkte virkningene av brexit.  Imidlertid må en rekke avtaler med Storbritannia reforhandles etter brexit, og for flere av disse er resultatet avhengig av hva som blir løsningene mellom EU og Storbritannia. Blir Storbritannia ikke omfattet av EUs sikkerhetsområde etter brexit, må eksempelvis næringslivet forhåndsvarsle vareførsel til og fra Storbritannia, slik som næringslivet må ved vareførsel til eller fra andre land enn EU og Sveits.

Tollsamarbeidet på kontrollområdet vil kunne fortsette som i dag etter brexit, da Norge og Storbritannia har en bilateral avtale fra 1987 om kontrollsamarbeid.

Regjeringen vil i de kommende forhandlinger med Storbritannia tilstrebe å videreføre dagens regler om vareførsel i størst mulig grad innenfor de rammer EØS-avtalen setter, og tilstrebe at Norge overfor Storbritannia får minst like gode vilkår som EU. I tilfeller av «no-deal brexit» har Norge, Island og Storbritannia allerede fremforhandlet en midlertidig avtale om handel med varer.  Denne avtalen sikrer at dagens tollsatser og opprinnelsesregler opprettholdes. I avtalen ble det etablert et grunnlag for å forhandle om en permanent avtale for å sikre videreføring av mest mulig av det åpne handelsarrangementet som det indre marked representerer, inkludert handel med tjenester.

Aksjesparekonto

Fra og med 2019 ble ordningen med aksjesparekonto utvidet slik at også skatt på aksjeutbytte kan utsettes, på samme måte som skatt på gevinst av aksjer på kontoen.

For å oppfylle EØS-avtalens krav til likebehandling mellom utenlandske og norske aksjonærer i norske selskap, ble det lagt til grunn at ordningen også må gjelde utenlandske aksjonærer bosatt i EØS.

Bestemmelsene om kildeskatt på utbytte foreslås endret slik at de også gir hjemmel til å pålegge tilbyder av aksjesparekonto å trekke kildeskatt ved utlendingers uttak fra aksjesparekonto.

Skattesatser

Skattesatsen på alminnelig inntekt foreslås uendret. Når det gjelder trinnskatten foreslår regjeringen for 2020 å holde satsene i alle trinn uendret, det vil si på 1,9 pst. i trinn 1, 4,2 pst. i trinn 2, 13,2 pst. i trinn 3 (11,2 pst. i tiltakssonen i Troms og Finnmark fylke) og 16,2 pst. i trinn 4. Innslagspunktene foreslås justert med forventet lønnsvekst, til 180 800 kroner i trinn 1, 254 500 kroner i trinn 2, 639 750 kroner i trinn 3 og 999 550 kroner i trinn 4.

Minstefradrag

Regjeringen foreslår å øke maksimalt minstefradrag i lønn og trygd med anslått lønnsvekst, til 104 450 kroner. Det foreslås videre å øke maksimalt minstefradrag i pensjonsinntekt med veksten i ordinær alderspensjon til 87 450 kroner.

Personfradrag

Regjeringen foreslår å lønnsjusterte personfradraget samtidig som personfradraget reduseres som ledd i omleggingen av finansieringen av NRK. Personfradraget reduseres mindre enn det som er nødvendig for at omleggingen skal være provenynøytral. Personfradraget i 2020 foreslås som satt til 51 300 kroner.

Arbeidsgivers dekning av pendleres besøksreiser med fly innenfor EØS

Etter dagens regler gis det bare fradrag for årlige reiseutgifter over et bunnbeløp på 22 700 kroner (2019-regler), og det gis ikke for beløp som overstiger grensen på 97 000 kroner. Regjeringen mener det er behov for mer fleksibilitet for arbeidsgivere, og ønsker ikke å begrense arbeidsgivers skattefrie dekning av pendleres flyreiser innenfor EØS til 97000 kroner i året. Skattefritaket vil være begrenset til de tilfellene hvor pendleren får flybilletter av arbeidsgiver og der arbeidsgiver refunderer pendlerens utgifter til flybilletter mot dokumentasjon.

Begrensning av kildeskatt på pensjon, uføretrygd og andre uføreytelser

Person som ikke er bosatt i Norge etter skatteloven §2-1, plikter å betale kildeskatt på pensjon mv. fra Norge, jf. skatteloven §2-3 fjerde ledd.

Skattyter bosatt i annen EØS-stat kan likevel kreve fradrag etter samme regler som gjelder for bosatte i Norge, når hele eller tilnærmet hele skattyterens inntekt av arbeid, pensjon, uføreytelser eller virksomhet skattlegges her, jf. skatteloven §6-71 første ledd. For at inntektskravet skal anses oppfylt, er det i forarbeidene lagt til grunn at minst 90 pst. av inntekten må skattlegges i Norge.

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har i grunngitt uttalelse 19. desember 2017 kommet til at reglene om beskatning av personer bosatt i annen EØS-stat som mottar pensjon fra Norge, i enkelte tilfeller er i strid med EØS-avtalens regler om fri bevegelighet for arbeidstakere.

På grunn av usikkerheten ved om reglene er i samsvar med forpliktelsene etter EØS-avtalen, foreslår departementet at visse skattytere kan kreve nedsettelse av kildeskatt fastsatt etter skatteloven §2-3 fjerde ledd. Regelen vil omfatte personer som er bosatt i annen EØS-stat, har opptjent rett til pensjon, uføretrygd eller andre uføreytelser fra Norge gjennom utøvelse av retten til fri bevegelighet for arbeidstakere etter EØS-avtalen og ikke får utnyttet retten til personlige fradrag i bostedsstaten.

Særavgifter

Regjeringen foreslår ingen store omveltninger på særavgiftsområdet. De fleste forslagene gjelder prisjustering (hovedsakelig økning). Det er foreslått enkelte endringer blant annet vedrørende CO2-avgiften.

7.10.2019