Har plunder og heft blitt enkelt og greit?

En av grunnene til at plunder og heft-krav skaper tvister er uenighet om hva entreprenørene må bevise for å vinne fram med sine krav. Byggherrene har naturlig nok forventet at entreprenørene dokumenterer kravet før det er aktuelt å åpne lommeboka. Samtidig har det for entreprenørene kanskje vært umulig å dokumentere kravet helt nøyaktig.

I korte trekk sier Høyesterett at entreprenøren må bevise to ting for å nå fram med plunder og heft-krav. Først må entreprenøren bevise hvilke arbeidsoperasjoner som er blitt påvirket av byggherreforhold. Når dette er gjort, må entreprenøren dokumentere at byggherreforholdet har gitt entreprenøren merkostnader. Å «bevise» noe betyr i denne sammenheng at det er mer sannsynlig at noe er tilfelle, enn at det ikke er det.

Entreprenøren legger fram de bevisene han eller hun mener at støtter kravet sitt. Dette vil typisk være bilder og video, fremdriftsplaner, timelister, sammenligning med arbeid som ikke ble forstyrret gjennom såkalte hindringsanalyser, og ekspertuttalelser. Det sentrale er at entreprenøren må strekke seg langt i å dokumentere og detaljere sitt krav, men Høyesterett gjør et poeng ut av at verken det umulige eller det «urimelig byrdefulle» kan forventes.

Aktørene i bransjen har vært uenige om hvordan plunder og heft-krav skal beregnes. Høyesterett foretrekker en nedenfra og opp-beregning. Dette betyr at entreprenøren bør bygge opp kravet sitt fra bunnen av. På denne måten reduseres muligheten for at byggherren blir ansvarlig for andre ting enn egne forhold.

Det er nok en overdrivelse å si at plunder og heft nå har blitt enkelt og greit. Det vi likevel kan si, er at avgjørelsen gir bransjen en viss veiledning for hvordan plunder og heft-krav skal håndteres og dokumenteres.