Nyhetsbrev: Arbeidsliv
Februar 2021
Arbeidsgivere er forpliktet til å betale lønn i et bestemt antall dager etter at permitteringen er iverksatt. Dette omtales som arbeidsgiverperioden. Fra 1. september 2020 har arbeidsgiverperioden vært 10 dager. Det betyr at arbeidsgivere må betale lønn i 10 dager når varslingsfristen for permittering (normalt 14 dager) er ute, og permitteringen starter.
Fra og med 1. mars 2021 innføres en arbeidsgiverperiode II for permitteringer utover 30 uker. Arbeidsgiverperiode II består av fem lønnspliktdager for arbeidsgiver. Dette innebærer at arbeidsgivere som har permittert arbeidstakere i 30 uker eller mer pr. 1. mars 2021, må betale lønn for fem arbeidsdager. Hvis permitteringen deretter fortsetter mottar den permitterte igjen dagpenger fra NAV.
Stortinget har bedt Regjeringen om å vurdere å utsette arbeidsgiverperiode II til 1. juli 2021.
Har du som arbeidsgiver spørsmål til bruk av permittering, så står vi i Grettes Arbeidslivsavdeling klare til å svare.
Arbeidsgivere er fritatt fra lønnsplikt ved hel eller delvis permittering i inntil 49 uker i løpet av en periode på 18 måneder. Dette er basert på en midlertidig forlengelse fra de opprinnelige reglene. Når perioden på 49 uker er gått ut, gjeninntrer normalt arbeidsgivers lønnsplikt, – uavhengig av situasjonen i arbeidsmarkedet. I praksis betyr dette at arbeidstaker normalt kan være permittert i 52 uker (arbeidsgiverperiode I og II + fritak for lønnsplikt i 49 uker) i løpet av en 18 måneders periode.
Stortinget har bedt Regjeringen om å utvide den maksimale permitteringsperioden (52 uker) til 1. oktober.
Arbeidstakers rett til dagpenger under permittering korresponderer med arbeidsgivers fritak for lønnsplikt , gitt at øvrige vilkår for rett til dagpenger er oppfylt.
Stortinget har bedt Regjeringen om å forlenge den maksimale perioden for mottak av dagpenger til 1. oktober 2021.
Når arbeidsgiverperioden på 10 dager er avsluttet, får arbeidstaker:
- 80 % av dagpengegrunnlaget opptil 3 G kr (kr 304 053)
- 62, 4 % av dagpengegrunnlaget som er mellom 3 G og 6 G
- 0 % av lønn utover 6 G (kr 608 106)
Denne ordningen opphører 1. april 2021, men Stortinget har bedt Regjeringen om å forlenge den forhøyede satsen til 1. oktober 2021.
Arbeidstakere må vente i tre dager før man har rett til dagpenger fra NAV. Dette er en «egenandel» for arbeidstaker. Ordningen med tre dagers ventetid før permitterte arbeidstakere har rett til dagpenger var opphevet for perioden 20. mars 2020 til 31.12.2020, men ble altså gjeninnført.
Stortinget har imidlertid bedt Regjeringen om å oppheve ventetiden på tre dager for å motta dagpenger til 1. oktober 2021.
For å ha rett til dagpenger er det et krav om at man må ha hatt en minsteinntekt fra lønnet arbeid. Kravet til minsteinntekt ble nedjustert som følge av koronapandemien, men ble fra 1. november 2020 noe oppjustert:
Før 1. november 2020: Arbeidstaker må ha hatt arbeidsinntekt tilsvarende minimum 76 013 kroner (0,75 G) de siste 12 måneder, eller 228 040 kroner (2,25 G) de siste 36 måneder.
Fra og med 1. november 2020: Arbeidstaker må ha hatt arbeidsinntekt tilsvarende minimum 152 027 kroner (1,5 G) siste 12 måneder, eller 304 053 kroner (3 G) de siste 36 månedene.
Det ytes normalt ikke dagpenger til arbeidstakere som gjennomgår utdanning eller opplæring, jf. folketrygdloven § 4-6.
Det er innført en midlertidig ordning frem til 1. juli 2021 der arbeidstakere kan kombinere dagpenger med utdanning eller opplæring.
En permittering kan være hel eller delvis. Størrelsen på arbeidstidsreduksjonen kan påvirke om arbeidstaker vil ha rett til dagpenger.
Arbeidstaker permittert før 1. november 2020: Arbeidstaker må ha fått redusert arbeidstiden sin med minst 40 % for å ha rett til dagpenger.
Arbeidstaker permittert fra og med 1. november 2020: Arbeidstaker må ha fått redusert arbeidstiden sin med minst 50 % for å ha rett til dagpenger.
Reduksjonen relaterer seg til den stillingsprosent man er ansatt i. – Det kreves mao. ikke at man er permittert i 40 %/50 % i forhold til full stilling.
For å få rett til dagpenger er det fra 1. januar 2021 krav om at arbeidstakers arbeidstid er redusert med minimum 50 % av vedkommendes alminnelige arbeidstid i meldekortperioden. Dette vil også gjelde for arbeidstakere permittert før 1. november. Det betyr i praksis at permitteringsgraden må økes for arbeidstakere med mindre enn 50 % permitteringsgrad for at denne gruppen skal ha rett til å få utbetalt dagpenger for de respektive meldekortperiodene.
En fullstendig oversikt over regelendringene kan du lese om her.
Den 1. januar 2021 trådte lov om vern av forretningshemmeligheter (forretningshemmelighetsloven) i kraft i Norge. Loven gjennomfører EUs forretningshemmelighetsdirektiv i norsk rett, og skal styrke vernet og forenkle håndhevingen ved å samle alle reglene i én lov. Lovens uttalte formål er å sikre innehavere av forretningshemmeligheter vern mot urettmessig tilegnelse, bruk og formidling av hemmeligheten, jf. lovens § 1. Slike handlinger vil medføre inngrep i en forretningshemmelighet.
I korte trekk gjelder loven opplysninger som har kommersiell verdi for innehaveren på grunn av at de er hemmelige. Det kan for eksempel gjelde tekniske opplysninger, slik som fremgangsmåter for fremstilling av et bestemt produkt, en hemmelig ingrediens for å oppnå et bestemt resultat, eller kommersielle hemmeligheter slik som markedsføringsplaner eller prisstrategier. Felles for dem er at det er opplysninger som er hemmelige, har kommersiell verdi eller der innehaveren har truffet rimelige tiltak for å holde opplysningene hemmelige.
Alminnelige erfaringer og ferdigheter som en arbeidstaker har tilegnet seg under et ansettelsesforhold (såkalt «knowhow») er unntatt fra loven. Lovens fastsetter virkemidler og sanksjoner for å forebygge, hindre eller reparere skade som oppstår ved urettmessige inngrep i en forretningshemmelighet.
Den nye loven erstatter flere av bestemmelsene i markedsføringsloven. Du finner den nye loven her.
Grettes arbeidsrettsadvokater har lang erfaring med å bistå bedrifter som opplever at deres forretningshemmeligheter er truet eller som ønsker å forebygge slike trusler.
