Ny og avklarende dom om når ringevikarer kan ha krav på fast ansettelse

Det følger av aml. § 14-9 (7) at arbeidstaker som har vært «sammenhengende» midlertidig ansatt i mer enn fire (eventuelt tre) år, skal anses som fast ansatt. Dette gjelder både ordinære midlertidige ansatte og såkalte ringevikarer.

I kravet om «sammenhengende» ansettelse ligger at tilsettingen må ha vært uavbrutt. I praksis har man imidlertid akseptert at visse (kortvarige) opphold ikke avbryter opptjeningstiden. Spørsmålet er imidlertid hvor lange avbrudd som kan aksepters før kravet til «sammenhengende» midlertidig ansettelse, ikke lenger er oppfylt.

Denne lagmannsrettsdommen bidrar til å avklare denne grensen. Dommen er derfor viktig for alle arbeidsgivere som benytter seg av midlertidige ansatte (også ringevikarer) over flere år.

Saken gjaldt en arbeidstaker som opprinnelig var utdannet frisør, men som hadde omskolert seg og nå var ringevikar ved en skole i Rogaland.

Lagmannsrettens flertall kom til at det i saken hadde vært lange opphold mellom tilkallingene i den perioden arbeidstakeren hadde vært ringevikar. Nærmere bestemt hadde det i flere tilfeller vært tre til fire uker mellom tilkallingene. Lagmannsretten hadde forståelse for at ringevikarer nærmest pr definisjon har en løs tilknytning til arbeidsgiver. Til tross for dette var de periodene arbeidstakeren ble tilkalt for såpass fragmentariske, og oppholdene mellom dem så lange, at det ikke kunne være tale om en sammenhengende ansettelse.

Arbeidstakeren kunne følgelig ikke anses å være «sammenhengende midlertidig ansatt» i mer enn tre år, som er lovens regel for å kreve fast ansettelse i virksomheten. Arbeidstakeren hadde dermed ikke krav på fast ansettelse.  Saken i sin helhet kan du lese her.