Olje- og energidepartementet (OED) vedtok 30. juni 2020 endringer i forskrift av 24. oktober 2019 om nettregulering og energimarkedet (NEM-forskriften). Endringene trer i kraft 1. januar 2021, med enkelte overgangsregler.
EØS’ personvernforordning, GDPR, trådte i kraft i EU 25. mai 2018 og i Norge 20. juli 2018 som implementert ved personopplysningsloven. Både virksomheter som behandler personopplysninger og enkeltindivider er i ferd med å legge bak seg to år med et vidtrekkende og harmonisert personvernregelverk i en tid hvor personvernet er under press.
Regjeringen har foreslått enkelte skatte- og avgiftsendringer i revidert nasjonalbudsjett for 2020.
I tillegg har regjeringen fremmet en egen proposisjon med forslag til midlertidige endringer i petroleumsskatteregelverket. Det er også varslet at regjeringen vil fremme forslag om innføring av en produksjonsavgift for havbruksnæringen i statsbudsjettet for 2021.
Det er også verdt å merke seg at fisjoner igjen kan bli rammet av omgåelsesregelen. Finansdepartementet mener at det kun er fisjon av eiendommer med etterfølgende aksjesalg som ikke rammes. Fisjon av andre eiendeler eller hel virksomhet kan rammes av tilhørende gevinstbeskatning. Det er svært uheldig at man igjen skaper usikkerhet rundt dette temaet i den vanskelige økonomiske perioden man nå er i og hvor det vil kunne oppstå behov for å restrukturere.
Ikke sjeldent oppstår det spørsmål ved om en overføring av hele eller deler av en virksomhet til en annen arbeidsgiver er å anse som en virksomhetsoverdragelse som omfattes av arbeidsmiljølovens regler. Reglene om virksomhetsoverdragelse i norsk rett er basert på EU-direktiv 2001/23. Det følger av arbeidsmiljøloven § 16-1 at med virksomhetsoverdragelse menes en «overføring av en selvstendig økonomisk enhet som beholder sin identitet etter overføringen». Spørsmålet om og vilkårene for virksomhetsoverdragelse ble nylig behandlet av EU-domstolen i sak C-298/18.
Det følger av arbeidsmiljøloven § 15-11 at ved tvist om et arbeidsforhold lovlig er brakt til opphør har arbeidstaker rett til å fortsette i stillingen mens forhandlinger pågår. Dersom det er urimelig at arbeidsforholdet opprettholdes under sakens behandling kan retten likevel bestemme at arbeidstaker skal fratre sin stilling under forhandlingene etter krav fra arbeidsgiver. Spørsmål om fratreden ble behandlet av Eidsivating lagmannsrett i LE-2020-44399.
Det ble nylig avsagt enstemmig dom av Høyesterett i den såkalte Vei Reno-saken som gjaldt spørsmålet om straffutmålingen for daglig leder ved overtredelse av bestemmelsene om overtidsarbeid og om daglig og ukentlig arbeidsfri overfor de ansatte. Selskapet Vei Reno drev med innsamling av husholdningsavfall, hvilket medførte store mengder overtidsarbeid. Selskapet hadde ikke inngått avtale med de tillitsvalgte om utvidet bruk av overtid.
Noen måneder har gått siden Høyesterett i HR-2020-312-A tok et oppgjør med det som lenge har vært kjent som et eget «Bori-ansvar» som erstatningsgrunnlag for skadelidende tredjemenn ved brudd på offentligrettslige plikter etter plan- og bygningsloven. En nylig avsagt dom fra Borgarting lagmannsrett er det første eksempelet på hvordan Høyesteretts premisser kan forventes å legge føringer for videre rettspraksis.
Samtidig som at WIPO har opprettet en egen database for organisering av patentdokumenter om innovasjon knyttet til covid-19, har en rekke av verdens største selskaper og organisasjoner erklært at de vederlagsfritt vil lisensiere ut sine IP-rettigheter for å bidra til rask bekjempelse av covid-19 gjennom Open COVID Pledge.