Høyesterett: Arbeidsgiver kan ikke gjøre trekk i arbeidstakernes tips

Sakens bakgrunn
Saken gjaldt spørsmålet om arbeidsgiver kan trekke fra arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader i tips som arbeidstakere har mottatt fra gjester.

Problemstillingen ble aktualisert på grunn av endringer i bokføringsforskriften og i skatte- og avgiftsreglene som trådte i kraft 1. januar 2019. Frem til 1. januar 2019 fikk arbeidstakerne utbetalt tips uavkortet og arbeidstakerne hadde selv det fulle ansvaret for innberetning til skattemyndighetene. Regelendringene medførte nye forpliktelser for arbeidsgivere dersom arbeidstakerne mottok tips; arbeidsgiver måtte holde oversikt over tipsen som arbeidstakerne mottok (både kontant og elektronisk), innberette arbeidstakernes tips til skattemyndighetene, samt foreta forskuddstrekk og beregne arbeidsgiveravgift av tipsen.

På bakgrunn av regelendringene og de økte kostnadene endringene medførte for arbeidsgiver, begynte Plaza og Bristol, i tråd med NHO Reiselivs veiledning om håndtering av de nye reglene, å gjøre fratrekk i tipsen for kostnader til feriepenger, pensjonsinnskudd, arbeidsgiveravgift og administrasjon av tipsordningen, samt forskuddstrekk for skatt. Det resterende beløpet ble utbetalt til arbeidstakerne. Trekkene utgjorde samlet ca. 25-30 % av tipsen.

I 2020 tok flere arbeidstakere ved Plaza og Bristol ut søksmål mot hotellene, med påstand om at hotellenes praksis med å foreta trekk for arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader i tips var ulovlig, samt krav om erstatning.

Plaza og Bristol ble frifunnet i tingretten, som slo fast at det lå innenfor arbeidsgivers styringsrett å foreta slikt trekk. Lagmannsretten kom til motsatt konklusjon, og fastslo at arbeidstakerne hadde krav på erstatning for arbeidsgivers fratrekk i tips til dekning av arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader. Se vår tidligere omtale av dommen her.

Høyesteretts vurdering
Høyesterett tok stilling til to spørsmål; om arbeidstakerne har rettskrav på å få utbetalt tips fra arbeidsgiveren og om arbeidsgiveren kan gjøre fradrag i innbetalt tips for arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader.

Ved vurderingen av om arbeidstakerne har rettskrav på å få utbetalt tips fra arbeidsgiveren, eller om tispen er virksomhetens penger, viser Høyesterett til en tidligere høyesterettsdom (Rt-2008-856 «Theatercaféen»). Med henvisning til Theatercafe-dommen vurderte Høyesterett at gjestenes tips i utgangspunktet må anses som en påskjønnelse og betaling til arbeidstakerne (og ikke en ytelse eller betaling til arbeidsgiveren). Arbeidstakerne har derfor et rettskrav på å få tipsen utbetalt fra arbeidsgiveren.

Høyesterett fastslår at verken forarbeider til regelendringene fra 1. januar 2019 eller andre rettskilder ga rettslig grunnlag for arbeidsgiver til å gjøre fradrag i innbetalt tips for arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader. Arbeidsgivers eventuelle fradrag må skje innenfor rammene av de privatrettslige rettighetsforholdene eller den arbeidsrettslige styringsretten.

Videre vurderer Høyesterett om Plazas og Bristols fradrag i tips lå innenfor rammen for arbeidsgivers styringsrett, altså retten til «å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet».

I vurderingen viser Høyesterett til at plikten til å betale arbeidsgiveravgift i sin helhet påhviler arbeidsgiveren, samt at trygdeavgiften er arbeidstakerens bidrag til finansiering av folketrygden, som beregnes av personinntekten. Bristols og Plazas praksis innebar derfor at arbeidstakerne ble pålagt å dekke en avgift som arbeidsgiveren har ansvaret for.

Videre viser Høyesterett til at administrasjonskostnadene som arbeidsgiver trekker fra tipsen kan likestilles med andre driftskostnader som en virksomhet har for å oppfylle myndighetspålagte forpliktelser.

Etter rettens vurdering dreier det seg i begge tilfeller om økonomiske disposisjoner som ikke har sammenheng med det «å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet». Dermed kom Høyesterett til at Plazas og Bristols fradrag i arbeidstakernes tips falt utenfor rammene av arbeidsgivers styringsrett.

Høyesterett viser også til Grefsenhjemmet-dommen (HR-2021-1193-A), hvor Høyesterett kom til at arbeidsgiver ikke ensidig kan endre arbeidstakerens lønn i kraft av styringsretten. Høyesterett uttaler at avgjørelsen har en viss overføringsverdi ettersom tips, i likhet med lønn, må anses som et økonomisk gode som arbeidstakerne har krav på å få utbetalt.

Plaza og Bristol nådde heller ikke frem med sin anførsel om at en adgang til å forby arbeidstakerne å motta tips, gir grunnlag for en “fra det mer til det mindre betraktning”, dvs. sette som betingelse for at arbeidstakerne kan motta tips at det gjøres fradrag for arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader.

Til slutt slår Høyesterett fast at heller ikke to arbeidstakere som inngikk arbeidsavtaler etter at trekkordningen ble innført, var bundet av ordningen. Trekkordningen hadde ikke blitt tatt opp med arbeidstakerne i forbindelse med ansettelsen og arbeidstakerne hadde heller ikke positivt samtykket til ordningen.

Høyesteretts konklusjon innebærer at tips skal gå uavkortet til arbeidstakerne etter foretatt skattetrekk. For arbeidstakerne innebærer det også at Bristol og Plaza må erstatte arbeidstakernes tap.

Hva kan vi ta med oss videre fra høyesterettsavgjørelsen?

• Dommen inneholder avklaringer om rekkevidden av arbeidsgivers styringsrett, og viderefører den linjen Høyesterett tidligere har lagt seg på når det kommer til begrensninger i arbeidsgivers rett til å gjøre ensidige endringer i økonomiske goder i kraft av styringsretten.
• Høyesterett slår fast at arbeidsgiver ikke har rettslig grunnlag for å foreta trekk i tips for å dekke arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader – med mindre dette følger av de privatrettslige rettighetsforholdene (for eksempel at det er regulert i arbeidsavtalen).
• Fremover vil dette være kostnader som arbeidsgiver står ansvarlig for. Arbeidsgivere som frem til nå har foretatt trekk for arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader, kan risikere å bli møtt med etterbetalingskrav fra sine arbeidstakere.
• Det kan tenkes at denne kostnaden gradvis vil forskyves over på arbeidstakerne, gjennom lavere lønnsvekst. Lagmannsretten trakk dette frem som en mulig praktisk konsekvens i sin dom, men det ga likevel ikke grunnlag for arbeidsgivere til å gripe inn i gavetransaksjoner mellom kunde og arbeidstaker.
• I dommen tar ikke Høyesterett stilling til om arbeidsgiver kan nekte arbeidstakere å motta tips. En mulig praktisk konsekvens av dommen, er at arbeidsgivere fremover velger å nekte arbeidstakere å motta tips fra kunder for å unngå kostnadene tipsordningen medfører for virksomheten.

Har du spørsmål til dommen, er du velkommen til å kontakte oss!