Statsbudsjettet 2023 og betydning for arbeidslivet

Den 6. oktober la regjeringen frem sitt forslag til neste års statsbudsjett. Se de viktigste forslagene på arbeidslivets område her.

Regjeringen har en målsetting om å skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsforhold, herunder å styrke velferdstjenestene og å gjøre det lettere for folk som strever med å komme i arbeid. Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettforslag for 2023 økes med rundt 40 milliarder kroner, som blant annet skyldes økte utgifter under folketrygden. Nedenfor følger en kort oversikt over de viktigste forslagene på arbeidsrettens område.

• Forsøksprosjekter for økt bruk av heltid
  • Regjeringen ønsker større fokus på at hele faste stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Det er foreslått avsatt 15 millioner kroner i søkbare midler til gjennomføring av forsøksprosjekter for å sikre økt bruk av heltid og redusert bruk av deltid. Les mer om forslaget her.
• Midler til å forebygge sosial dumping
  • Regjeringen foreslår å bevilge 30 millioner kroner for å styrke innsatsen mot useriøsitet og sosial dumping i arbeidslivet, herunder økt tilsyn og kontroll med overholdelse av innleieregelverket. Les mer om forslaget her.
  • Det er foreslått avsatt 40 millioner kroner til Statens vegvesens oppfølging av tiltak i handlingsplanen mot sosial dumping i transportsektoren. Les mer om forslaget her.
• Økt arbeidsgiveravgift for høytlønnede
  • Regjeringen foreslår ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for arbeidstakere med mer enn 750 000 kroner i årslønn. Tiltaket er ment å dempe presset i arbeidsmarkedet. Du kan lese mer om forslaget her.
• Endringer innenfor trygderetten
  • Dagpenger
    • Det er foreslått et ferietillegg til dagpenger i 2023 som vil vurderes som en varig ordning fra 2024. Dagpengemottakere som har mottatt ytelsen åtte uker eller mer i 2022, vil kunne få 9,5 prosent av utbetalte dagpenger i 2022 som ferietillegg i 2023.
    • Syke-, pleie-, opplærings- og omsorgspenger inkluderes i arbeidsinntekten som vurderes i forbindelse med minsteinntektskravet. Dette skal hindre at personer som har vært, eller har pleiet, syke de siste tolv månedene før de søker om dagpenger, faller ut av dagpengeordningen.
    • Alternativet med lang opptjeningsperiode foreslås avviklet (inntekt siste 36 måneder), slik at kun inntekt de siste 12 kalendermånedene legges til grunn.
  • Uføretrygd
    • Regjeringen foreslår å forsøke arbeidsorientert uføretrygd for unge under 30 år, som ellers ville fått 100 prosent uføretrygd. Det er foreslått bevilget 35 millioner kroner i 2023 til forberedelse av forsøket. Totalt anslås kostnadene til uføretrygd å øke med 7 milliarder kroner, i hovedsak som følge av økt antall mottakere.
  • Trygdeavgift
    • Det er foreslått å redusere satsene for trygdeavgift på lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet.
  • Det er også foreslått økte midler til alderspensjon, arbeidsavklaringspenger og sykepenger for arbeidstakere.
    • Les mer om forslagene her.
  • Ønsker å få flere unge i arbeid
    • Regjeringen foreslår å bevilge 175 millioner kroner i 2023 til en ny ungdomsgaranti. Målet er at flere unge skal fullføre utdanning og komme i arbeid. Les mer om forslaget her.