Sparket hovedverneombud vant søksmål mot Ikea

Sakens faktum og problemstilling  

Saken gjaldt et hovedverneombud hos Ikea som ble fratatt sine verv og senere avskjediget. Arbeidstakeren var sentralt hovedverneombud i virksomheten, samt lokalt hovedverneombud i avdelingen han jobbet. 

I juni 2021 ble arbeidstakeren fratatt vervet som sentralt hovedverneombud. Dette ble begrunnet i alvorlige samarbeidsproblemer mellom arbeidstakeren og minst to andre sentrale medarbeidere som var tilknyttet virksomhetens HMS-arbeid. Ikea mente hovedverneombudet kunne bebreides for samarbeidsproblemene. 

Ikea fratok deretter arbeidstakeren vervet som lokalt hovedverneombud ved avdelingen hvor han jobbet. Hovedbegrunnelsen for beslutningen var at to granskninger av totalt tolv varsler mot arbeidstakeren, hadde konkludert med alvorlige samarbeidsproblemer over flere år og at arbeidstakeren hadde en negativ påvirkning på arbeidsmiljøet.  

Deretter ble arbeidstakeren avskjediget fra sin stilling i juni 2022. Avskjeden var begrunnet i arbeidstakerens negative opptreden samt de til sammen tolv varslingssakene. I tillegg ble det vist til uteblivelser og forsentkomminger, feil informasjon om fravær og manglende interesse i å fylle stillingen. 

Tingretten konkluderte med at beslutningen om å frata arbeidstakeren vervene var ugyldig. Videre fant tingretten at også avskjeden av arbeidstakeren var ugyldig, men at en oppsigelse ville vært saklig begrunnet og dermed gyldig. Arbeidstakeren ble tilkjent kr 575 541 i erstatning for tapt arbeidsinntekt og kr 60 000 i erstatning for ikke-økonomisk skade. I tillegg ble arbeidstakeren tilkjent sakskostnader på kr 210 383,34. 

Tingrettens vurdering 

I vurderingen av om arbeidsgiver har rettslig adgang til å frata et verneombud sitt verv, viste retten til at verneombud som den klare hovedregel blir valgt av ansatte for en periode på to år. Det at arbeidstakere under enkelte omstendigheter kan frata vedkommende vervet som verneombud, innebærer ikke at arbeidsgiver har tilsvarende adgang. Retten konkluderte med at Ikea ikke hadde adgang til å frata et verneombud sitt verv og dermed at fratakelsen av vervet til arbeidstakeren var ugyldig.  

Deretter tok retten stilling til om det var grunnlag for å avskjedige arbeidstakeren. Retten gjorde en gjennomgang av de tolv varslene, og vurderte at disse samlet sett ikke var så alvorlige og kritikkverdige som arbeidsgiver hadde lagt til grunn for avskjeden. Selv om et par av varslene riktignok var svært alvorlige og underbygget arbeidsgivers påstander, var ikke flertallet av varslene tilstrekkelig konkretisert eller mulig å verifisere.  

Ettersom det er arbeidsgiver som må bevise at en arbeidstaker opptrer på en klanderverdig måte, må også arbeidsgiver klare å konkretisere hvilke handlinger som er klanderverdige. Generelle uttalelser er med andre ord ikke tilstrekkelig. Basert på dette konkluderte retten med at arbeidsgiver ikke hadde grunnlag for å avskjedige arbeidstakeren.  

Retten konkluderte med at arbeidstakeren hadde krav på erstatning som følge av at arbeidsgivers avskjedigelse var ugyldig – til tross for at arbeidsgiver hadde oppsigelsesgrunn. Dersom arbeidsgiver hadde gitt en oppsigelse istedenfor avskjed, ville arbeidstakeren hatt lønn under oppsigelsestiden og kunne stått i stilling til rettskraftig dom forelå. Han fikk derfor erstatning for tapt lønn i ett års tid. 

Hva kan vi ta med oss videre fra denne saken? 

Dommen aktualiserer spørsmål rundt stillingsvernet til arbeidstakere som har verv på vegne av de ansatte, og deres rolle i virksomhetene. 

Arbeidsgiver kan ikke frata en ansatt rollen som verneombud. Verneombudet har en viktig rolle i virksomheter. En sentral del av verneombudets oppgaver er å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Det skal være takhøyde for at arbeidstakere med slike tillitsverv kan ytre seg kritisk til arbeidsgiver. Samtidig må verneombudet som arbeidstaker også opptre på en måte som ikke medfører at vedkommende blir en negativ belastning for arbeidsmiljøet – eller «opptre[r] i strid med sosiale normer», som det skrives i dommen. 

Avgjørelsen kan leses her.