I slutten av februar avsa Høyesterett dom i den såkalte «Skanska-saken» (HR-2019-424-A), en sak som har fått stor oppmerksomhet i norsk arbeidsliv. Saken gjaldt gyldigheten av oppsigelser av seks arbeidstakere i Skanska-konsernet, som ledd i en større nedbemanning av fagarbeidere.
Skanska er medlem i NHO, og var på oppsigelsestidspunktet bundet av Hovedavtalen mellom LO og NHO. I denne fremgår det av § 8-2 at ansienniteten kan fravikes ved oppsigelse på grunn av innskrenking/omlegging «når det foreligger saklig grunn». Ved utvelgelsen av hvem som skulle sies opp, fravek Skanska ansiennitetsrekkefølgen og la i stedet vekt på kompetanse og faglig dyktighet.
I saken for Høyesterett var et sentralt spørsmål hvilken vekt som kan legges på ansiennitet ved nedbemanning. Høyesterett konkluderte med at det etter omstendighetene kan være saklig å fravike ansiennitetsrekkefølge, uten at forskjellene i kompetanse og dyktighet trenger å være «vesentlige».
I Skanskas tilfelle var dette likevel uten betydning, da Skanskas saksbehandling som ledet frem til oppsigelsene var så mangelfulle at oppsigelsene av den grunn ble satt til side som usaklige. Høyesterett pekte på at arbeidsgiver må gjennomføre en forsvarlig saksbehandling, som må kunne dokumenteres. Det ble trukket frem at Skanska hadde benyttet skjønnsmessige kriterier ved utvelgelsen, som kreativitet, selvstendighet og omdømme, som krever solid dokumentasjon. Høyesterett uttalte at desto mer skjønnsmessig og subjektive kriteriene er, desto bedre dokumentasjon kreves.
Høyesteretts avgjørelse kan leses her.
Flere nyheter
