Nye koronatiltak med virkning for bygge- og anleggsbransjen

Dette er de viktigste nye koronatiltakene for bygge- og anleggsbransjen:

• Arbeidstakere som reiser inn i Norge fra det som EU kaller røde land eller regioner, vil fra natt til lørdag 31. oktober ikke lenger få unntak fra karanteneplikten på ti dager.
• Arbeidstaker som ikke kommer fra «røde» land eller regioner vil fortsatt kunne få fritak fra karantene i arbeidstiden, forutsatt at arbeidstaker har testet negativt ved ankomst og deretter tar en koronatest hver tredje dag i de påfølgende 10 døgn. I arbeidstiden plikter arbeidsgiver å tilrettelegge for at andre kan holde tilstrekkelig avstand til den ansatte. I tillegg må den ansatte innkvarteres på enerom de ti første dagene etter innreise til Norge. Endringene trådte i kraft ved midnatt onsdag 28. oktober. Fra midnatt fredag 30. oktober 2020 gjelder også at man ikke de siste 10 døgnene før ankomst Norge kan ha oppholdt seg i områder med særlig høyt smittenivå.
• Det gis ikke lenger unntak for innreisekarantene på fritiden.
• I Oslo kommune er det fra natt til torsdag 29. oktober 2020 innført påbud om hjemmekontor så langt det er praktisk mulig og krav om at alle arbeidsgivere skal kunne dokumentere at de ansatte har fått beskjed dette.
• I Oslo kommune er det videre innført et generelt påbud om munnbind innendørs på offentlige steder der det ikke er mulig å holde en meters avstand. Tiltaket gjelder fra natt til torsdag 29. oktober 2020.

Tiltakene vil vare fram til tidlig i desember.

Praktisk anbefaling

I lys av de nye tiltakene anbefaler Grette aktører i bygge- og anleggsbransjen følgende:

• Innrett deg etter de nye tiltakene.
• Gjennomgå og kartlegg hvilken fremdrifts- og kostnadsmessig innvirkning de nye tiltakene eller andre korona-relaterte omstendigheter kan få for pågående eller kommende prosjekter. Konsekvenser for både fremdrift og kostnader vil kunne være gjenstand for et krav både for entreprenøren og byggherre.
• Der et aktuelt prosjekt er, eller står i fare for å bli, påvirket av korona-relaterte omstendigheter bør det undersøkes om pandemi er relevant force majeure-begivenhet etter kontrakten. Der det er tilfellet vil både entreprenøren og byggherre som utgangspunkt ha krav på fristforlengelse. Et praktisk viktig unntak er likevel der partene burde tatt de aktuelle korona-relaterte omstendighetene i betraktning ved kontraktsinngåelsen. Særlig aktuelt er dette for kontrakter inngått på nyåret 2020 og senere.
• Eventuelle krav må i alle tilfeller varsles iht. kontraktens og standardens varslingsregler. I praksis er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til hvordan regjeringens koronatiltak og andre omstendigheter knyttet til pandemien skal vurderes rettslig. Herunder er det særlig diskutert om den pågående pandemien utgjør en force majeure-begivenhet selv om dette ikke uttrykkelig er angitt, med et tilsvarende krav på fristforlengelse. Og videre om korona-relaterte myndighetspålegg kan utgjøre et offentligrettslig forhold som byggherren eller hovedentreprenøren etter standardkontraktene bærer risikoen for. I sistnevnte tilfelle vil entreprenøren som utgangspunkt ha krav på både fristforlengelse og å få dekket økte kostnader. Der myndighetspålegg er årsaken til at entreprenørens fremdrift hindres, vil entreprenører derfor kunne være tjent med å ta forbehold om også å kreve dekket økte kostnader. Hva som er riktig juridisk tilnærming, vil til slutt måtte vurderes konkret.
• For kontrakter som ikke er inngått, bør partene sørge for å regulere eventuelle effekter av pandemien. En rekke forhold relatert direkte eller indirekte til pandemien kan få betydning for gjennomføringen av prosjektet – herunder karanteneregler, krav hyppigere vask, møtebegrensninger, evt. stans av byggeplass som følge av smitte. Kontrakten bør regulere hvem som har risikoen for slike forhold.