Mer vei for pengene – økt fokus på optimalisering av veiprosjekter

Optimalisering går igjen både i forslaget til Nasjonal transportplan 2022-2033 som ble presentert i mars i år, og i Nye Veiers oppdaterte strategi som ble presentert på deres leverandørkonferanse i april. Også vegdirektør i Statens vegvesen, Ingrid Dahl Hovland, trakk frem optimalisering som et tiltak for økt verdiskapning ved veibygging da hun var vår gjest i Entreprisepodden like før påske.

Gjennom ulike tiltak skal det legges til rette for mer kost/nytte tenkning når det kommer til planlegging, bygging og vedlikehold av vei. I Grette mener vi at følgende tre tiltak er de viktigste for å legge til rette for økt optimalisering i prosjektene:

• Økt handlingsrom for entreprenøren til å gjennomføre en effektiv byggeprosess

Ved å gi entreprenøren mulighet til å optimalisere og prege prosjektene og legge til rette for gjennomføring i tråd med entreprenørens arbeidsmetode, naturligvis samtidig som de sentrale premissgivere for prosjektet ivaretas, vil det åpne for en mer effektiv byggeprosess. For å legge til rette for nødvendig handlingsrom er det viktig at sentrale premissgivere i prosjektene, for eksempel reguleringsplanen, ikke inneholder begrensninger som gjør entreprenørens handlingsrom mindre enn nødvendig.

• Samspill når det kommer til levetidsbetraktninger

Ved å legge til rette for et godt samspill mellom byggherre, entreprenører og rådgivere sikres robuste løsninger både når det gjelder levetid og effektivt vedlikehold – med fokus på kvalitet i byggeriet. I NTP trekkes veiutviklingskontraktene på Helgeland (Helgelandsmodellen) frem som et eksempel på kontraktsstrategi med etterfølgende periode hvor entreprenøren er ansvarlig for drift og vedlikehold for å få mer vei for pengene. Dette har vi tro på!

• Klimaeffektive løsninger som bidrar til redusert klimaavtrykk og oppfyllelse av Norges klima- og miljømål

Flere store byggherrer har allerede tatt grep for å redusere utslippene i bygg- og anleggsprosjekter. Det  er også satt i gang flere prosjekter der klimaeffektive løsninger ikke bare er noe prosjektet ønsker seg, men som utgjør krav i konkurransen. Ønsket om klimaeffektive løsninger betyr ikke nødvendigvis fordyrende løsninger, men at det oppfordres til innovasjon og utvikling hva gjelder løsninger som både vil være kostnadseffektive og klimaeffektive. Et eksempel kan være reduksjon av det samlede arealbeslaget som et prosjekt medfører eller effektivisert massehåndtering gjennom optimalisering. I årene som kommer vil vi se flere krav til klimaeffektive løsninger i prosjekter, med siktemål om fossilfrie anleggsplasser.

Å legge til rette for optimalisering innenfor disse områdene vil føre til positive effekter. Ikke bare for byggherre og entreprenør, men også for samfunnet og brukerne av veien.