Må avtalemaler om adgang til lønnstrekk endres etter dom fra Frostating lagmannsrett?

Tidligere i våres kom Frostating lagmannsrett (LF-2020-73757) til at en standardklausul i en arbeidsavtale om adgang til å foreta trekk i senere lønnsutbetalinger ved feilutbetaling, ikke oppfyller arbeidsmiljølovens krav til skriftlig forhåndsavtale for gjennomføring av trekk i lønn, etter arbeidsmiljøloven § 14-15 annet ledd bokstav c. Avtaleklausuler om lønnstrekk er svært vanlige i arbeidsavtaler. Dommen gir derfor viktige bidrag til forståelsen av skriftlige forhåndsavtaler om lønnstrekk i arbeidsavtaler.

Bakgrunnen for saken var at arbeidsgiver (Eltel Networks AS) hadde foretatt lønnstrekk hos en arbeidstaker som hadde fått utbetalt for mye i diettgodtgjørelse. I arbeidstakers arbeidsavtale var det inntatt en klausul med følgende ordlyd:

«Er det ved lønningsdag foretatt feil utlønning, kan arbeidsgiver foreta den nødvendige justeringen ved neste eller påfølgende lønningsdager.»

Utgangspunktet etter arbeidsmiljøloven § 14-15 annet ledd er at trekk i lønn og feriepenger som hovedregel er forbudt. Slikt trekk kan kun gjøres dersom et av de alternative vilkårene i bokstav a til f er oppfylt. Etter bokstav c kan det gjøres trekk dersom arbeidsgiver og arbeidstaker har inngått skriftlig avtale om det.

Lagmannsrettens vurdering

Lagmannsretten utelukket ikke at en standardklausul i en arbeidsavtale kan være gyldig grunnlag for motregning, forutsatt at det foreligger et rettslig grunnlag for kravet. I den sammenheng viste lagmannsretten blant annet til en uttalelse fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet om at

«en forhåndsavtale vil […]kunne være gyldig hvis den er supplert med begrensninger med hensyn til trekkets størrelse, preklusjonsfrister, varsling, krav om etterfølgende erkjennelse og samtykke og/eller andre vilkår som i tilstrekkelig grad sikrer arbeidstakerens behov for forutsigbarhet og kontroll».

Etter en samlet vurdering kom imidlertid lagmannsretten til at standardklausulen i arbeidsavtalen ikke ga grunnlag for det foretatte lønnstrekket, da klausulen ikke i tilstrekkelig grad ivaretok arbeidstakers behov for forutsigbarhet og kontroll. Det foretatte trekket var derfor urettmessig.

Lønnstrekket var etter lagmannsrettens syn også urettmessig fordi arbeidsgiver ikke hadde rett til å kreve det feilutbetalte beløpet tilbakebetalt fra arbeidstaker etter den ulovfestede læren om condictio indebiti. Det ble vektlagt at arbeidstaker var i god tro da han mottok diettgodtgjørelsen, og at arbeidsgiver på sin side var kjent med at utbetalingene kunne være feil, men unnlot å ta forbehold om dette.

Hva kan vi ta med oss videre fra denne dommen?

Hovedregelen er fortsatt at en helt generell standardklausul om lønnstrekk i en arbeidsavtale, ikke oppfyller arbeidsmiljølovens krav til skriftlig forhåndsavtale. Slike trekkavtaler bør fortsatt inngås når trekksituasjonen oppstår. Dommen åpner likevel for at slike avtalebestemmelser kan stå seg og være lovlig, avhengig av om hensynet til forutsigbarhet og kontroll på arbeidstakers hånd, er tilstrekkelig ivaretatt. Det er derfor ingen grunn til helt å avskrive eller fjerne slike avtaleklausuler fra bedriftenes avtalemaler.