Offentlige anskaffelser: Dissens om et tilsynelatende betydelig avvik, i realiteten var å anse som et vesentlig avvik
Innklagede gjennomførte en anskaffelse av driftsavtale for IT-tjenester.
Klager anførte at valgte leverandørs tilbud inneholdt to avvik som hver for seg eller samlet måtte anses å være vesentlige.
Valgte leverandørs tilbud inneholdt en forutsetning om at valgte leverandør ikke skulle behandle personopplysninger, men dette var i strid med øvrige opplysninger i tilbudet. Innklagede foretok derfor en avklaring av motstriden, som ble ansett som lovlig av nemnda. Det forelå følgelig ikke et avvik på dette punktet.
Valgte leverandørs tilbud inneholdt også en reservasjon mot erstatningsansvar over 150 millioner kroner ved brudd på personvernlovgivningen overfor tredjepersoner. Når det gjaldt spørsmålet om dette utgjorde et vesentlig avvik, delte nemnda seg i et flertall og i et mindretall. Flertallet konkluderte, under noe tvil, med at ansvarsbegrensningen ikke utgjorde et vesentlig avvik. Flertallet viste særlig til at rammen på 150 millioner kroner var svært romslig tatt i betraktning hvilke type personopplysninger innklagede behandlet, og praksis for utmåling av erstatningsbeløp i norsk rett. Risikoen for et erstatningsansvar overfor tredjepart hvor innklagede kan kreve mer enn 150 millioner kroner i regress, var derfor uten reell økonomisk verdi. Slik saken var opplyst, var det derfor ikke holdepunkter for at forbeholdet gav valgte leverandør en konkurransefordel.
Avgjørelsen viser at selv tilsynelatende betydelige avvik, kan anses å ikke være vesentlige. Samtidig løper tilbyder en betydelig risiko ved å ta inn denne type forbehold.
Flere nyheter
