Kan rådgiveren bli holdt ansvarlig for uklarheter og avvik i mengde- og prosessbeskrivelsen?

En kommune fremmet erstatningskrav på 11 millioner mot et rådgivende ingeniørfirma for rådgivningsfeil. Kontrakten var basert på NS 8402 og gjaldt prosjektering og rådgivning i forbindelse med rehabilitering av et stadion. Rådgiveren skulle blant annet utarbeide konkurransegrunnlag for entreprisekontrakten. Beskrivelsen i konkurransegrunnlaget baserte seg på NS 3420 og inneholdt poster for levering av rivemasser til godkjent avfallsmottak. De anslåtte mengdene i postene var langt lavere enn de reelle mengdene med rivemasser. Byggherren mente at rådgiveren hadde begått en erstatningsbetingende rådgivningsfeil. Rådgiveren bestred kravet, og vant frem i lagmannsretten, der kommunen også måtte dekke rådgiverens sakskostnader på 1,5 millioner.

To riveposter i beskrivelsen sto sentralt i tvisten. Kommunen mente at de to postene omfattet alle rivemasser, som utgjorde ca. 1100 tonn, mens rådgiveren mente at det kun var forurensede masser som skulle avregnes. De forurensede massene utgjorde kun ca. 80 tonn. Kommunen hadde gjennomført sluttoppgjør med entreprenøren, basert på sitt syn. Det høye volumet kombinert med entreprenørens høye enhetspriser hadde derfor medført store kostnader for kommunen. Spørsmålet var nå om kostnadene kunne veltes over på rådgiveren.

Lagmannsretten mente at de to aktuelle postene kunne vært klarere formulert, men at dette ikke utgjorde en erstatningsbetingende feil. Systembetraktninger og formålsbetraktninger tilsa at det kun var forurensede masser som skulle avregnes, slik at kommunen ikke vant frem.

Etter vår vurdering la lagmannsretten en korrekt forståelse av kontrakten til grunn. Dommen er på linje med andre dommer som gjelder tolkning av uklare entreprisekontrakter, blant annet høyesterettsdommene inntatt i Rt-2007-1489 Byggholt, Rt-2012-1729 Mika og senest ved HR-2019-830-A Sveen som ble avsagt i mai 2019. For alle de tre dommene sto tolkning av beskrivelsesystem i NS 3420 og Statens vegvesens prosesskode sentralt.

Dommen i vår sak er et godt eksempel på hvor galt det kan gå ved manglende forståelse av standard beskrivelsessystem slik som NS 3420 og prosesskoden. Kommunen hadde akseptert et urettmessig krav fra entreprenøren, og måtte betale dyrt for dette. Forsøket på å velte kostnadene over på rådgiveren lyktes heller ikke, og kommunen endte dermed opp med ytterligere kostnader i form av rådgiverens saksomkostninger så vel som egne saksomkostninger.

Dommen inneholder også en vurdering knyttet til differanse mellom anslåtte og faktiske mengder. Som nevnt utgjorde de forurensede massene kun ca. 80 tonn. I de to aktuelle postene hadde rådgiveren imidlertid kun beskrevet 50 tonn, og retten vurderte om differansen utgjorde en erstatningsbetingende feil.

Retten foretok ikke en nærmere vurdering av differansen, men konkluderte altså med at en økning på 60% mellom anslåtte og faktiske mengder i denne saken var for liten til at det utgjorde en erstatningsbetingende feil. 60 % er et betydelig avvik, men rådgiveren har ikke en resultatforpliktelse på dette punktet. Rådgiveren skal foreta en forsvarlig vurdering, og kan i så fall ikke lastes om mengdene i ettertid ikke viser seg å være korrekte. Et særlig moment her er også at de aktuelle mengdene gjaldt forurensede masser, som kan være særlig vanskelig å foreta en korrekt beregning av.

Dommen fra Frostating lagmannsrett ble avsagt 26. mars 2021, har referanse LF-2020-133477 og er tilgjengelig her. Dommen er pt. ikke rettskraftig.