IT-Gruk 20/2023

Standardmaler som Statens standardavtaler, avtalene til IKT-Norge og Dataforeningen medfører i mine øyne at det norske IKT-markedet har rimelig balanserte avtaler. Det er avtaler som er anerkjente og som stor grad gir forutsigbarhet for både i privat og offentlig sektor. DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) overtok ansvaret for Statens standardavtaler i september 2020. Ved siden av SSA-ene så finnes det også et sett med andre nyttige avtaler som er utviklet av eller på vegne av DFØ. Disse er også fritt tilgjengelige for allmennheten. Her slår vi et lite slag for disse, med unntak for databehandleravtalen til DFØ som kommer i et senere IT-Gruk.

1) Kontrakt for kjøp av varer – enkeltkjøp og rammeavtale

Dette er i praksis to avtaler som er ment brukt for enkle varekjøp. Dette kan være varekjøp med eller uten installasjon. Avtalesettene hviler i stor grad på kjøpslovens bestemmelser. DFØ sier selv av avtalene legger opp til å kunne benyttes der hvor det ikke finnes eller er behov for spesifikke kontraktsstandarder, som for eksempel IKT-kjøp som er adressert i SSA-K for kjøp av IKT-utstyr. Strukturen kan i stor grad minne om SSA-avtalene, herunder at eventuelle endringer eller tillegg til den generelle teksten skal gjøres i et eget endringsbilag.

Dette er en enkel avtale som legger til rette for kjøp av varer hvor det sentrale er å sikre at leverandøren leverer en nærmere definert vare til et bestemt tidspunkt og sted. Det sentrale i avtalen er (i) å sørge for å beskrive varen og kravene til varen, samt (ii) vurdere om det er spesielle behov ved denne varen, kjøpet, leverandøren eller logistikken som krever nærmere regulering. Er det eksempelvis behov for support eller garantiregime ut over hva som følger av kjøpslovens bestemmelser, så kan det være fornuftig å ta med. Kontrollspørsmål: Har du en egen standard leveranseavtale som burde revideres?

Avtalemalen er tilgjengelig på DFØs nettside her.

2) Standard kontraktsvilkår for etiske krav

Avtalemalen tilbyr i praksis et vedlegg til en leveranse eller tjenesteavtale med særskilte kontraktsvilkår som stiller obligatoriske krav til at leverandøren knyttet til samfunnsansvar eller etiske krav om ivaretagelse av menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter. Vilkårene skal sikre at leverandøren gjennomfører aktsomhetsvurderinger og viderefører kravene i sin leverandørkjede, dvs. til sine underleverandører. Brudd på vilkårene gir kunden rett til retting, stans eller bytte av underleverandør, mens vesentlige brudd kan medføre heving av avtalen.

Hvis du ikke allerede har implementert et samfunnsansvarsregime i din virksomhet, blant annet i forbindelse med åpenhetsloven, så er denne malen et sted å starte for å sikre at du har orden på leverandørkjeden din. Malen er tilgjengelig på både norsk og engelsk, og kan derfor brukes overfor dine utenlandske leverandører. Trenger du tilpasninger, ta kontakt så bistår vi gjerne med konkret rådgivning.

Standard kontraktsvilkår for etiske krav er tilgjengelig på DFØs nettside her.

3) Avtale om før-kommersiell anskaffelse

I januar 2023 kom DFØ med en kontraktsmal for før-kommersielle anskaffelser. Avtalen er basert på at leverandøren har en produktidé og kunden ønsker at denne produktideen skal utvikles til en prototype for å møte et behov. Avtalen deles inn i tre deler: utarbeidelse av løsningsforslag (fase 1), utvikling av prototype (fase 2) og felttest for løsningen (fase 3). Avtalen gir bare garanti for utarbeidelse av et løsningsforslag, og deretter har kunden i praksis en opsjon for å utløse fase 2 og 3. Det helt sentrale er at selv om leverandøren beholder rettighetene til det som utvikles, så gis kunden samtidig en rimelig vid rett til å ta produktideen videre i en annen anskaffelsesprosess for å få en tredjepart til å utvikle en løsning. Dette følger av punkt 9.2.1:

Kunden får en vederlagsfri og ikke-eksklusiv disposisjonsrett til produktidé og løsningsforslag som frembringes gjennom denne avtalen. Disposisjonsretten omfatter rettigheter som er nødvendig for at Kunden skal kunne utnytte resultatene som avtalt, herunder ha rett til å benytte resultatene i etterfølgende tilbudsprosesser. Disposisjonsretten omfatter rett til å bruke, kopiere, modifisere og videreutvikle produktidé og løsningsforslag, enten selv eller ved hjelp av tredjepart.

Dette er en meget spennende avtale for offentlig sektor som gir grunnlag for innovasjon. Men det er viktig at leverandører vurderer hvordan produktideen de sitter på skal deles med tredjeparter og vilkårene for dette. For her risikerer du at det offentlige får rett til dine forretningshemmeligheter hvis du ikke tydelig får frem hva som allerede er skapt av leverandøren før inngåelse av denne avtalen.

Avtalemalen er tilgjengelig på DFØs nettside her.

4) Avtale om innovasjonspartnerskap

Så har vi avtalen om innovasjonspartnerskap. Denne ligner i stor grad på den pre-kommersielle avtalen, selv om innovasjonspartnerskapsavtalen er delt i fire deler: (i) utvikling av detaljplan for leveransen, (ii) leverandørens (partnerens) utvikling og testing av løsning, (iii) oppdragsgivers test og godkjenning av løsning, og (iv) anskaffelse av løsning. Avtalemalen har et noe videre anvendelsesområde ettersom det ikke kun ligger en produktidé i bunn, men er mer fokusert på leverandørens (partnerens) kompetanse og forslag eller metodikk. Oppdragsgiver kan videre trekke seg etter hver del etter visse vilkår. Som ved forrige avtale, gis her også partneren eiendomsretten til det som utvikles under avtalen, og oppdragsgiver får en rett til å utnytte resultatet i ettertid.

Denne malen gir også grunnlag for innovasjon og innebærer at oppdragsgiver i større grad er en mer likestilt samarbeidspart. Igjen er det viktige at leverandører her vurderer hvordan deres bakgrunnsrettigheter (f.eks kildekode) skal deles med tredjeparter og vilkårene for dette. Spesielt i denne avtalen er et krav om deling av programvare senest 10 dager etter kundens test ettersom oppdragsgiver «får en tidsubegrenset, vederlagsfri og ikke-eksklusiv rett til å utnytte programvare, og ethvert annet resultat, som utvikles, utarbeides og/eller tilpasses spesielt for Oppdragsgiver (utvidet disposisjonsrett). Utvidet disposisjonsrett omfatter rett til å bruke, kopiere, modifisere og videreutvikle programvare og/eller løsningen, enten selv eller ved hjelp av tredjepart.»

Avtalemalen er tilgjengelig på DFØs nettside her.

Siste nytt

Vi er nødt til å ta med litt av det siste innen IKT og personvern siden forrige uke:

• Data Governance Act trådde i kraft på sist søndag 24. september 2023. Her må offentlige norske myndigheter følge med!
• OpenAI har nå åpnet for at ChatGPT4 er koblet mot søk på nett. Hva innebærer dette for bruk av tredjeparts rettigheter i forhold til løsningens output?
• Meta-saken. Meta tapte i retten mot Datatilsynet i den midlertidige forføyningen. Datatilsynet synes at det går noe tregt i Irland hvor denne saken egentlig har sitt utspring. Datatilsynet har derfor bedt Det europeiske personvernrådet (EDPB) om en bindende avgjørelse i saken. Det vil si at de ber om at det norske midlertidige forbudet mot adferdsbasert markedsføring på Facebook og Instagram gjøres permanent og utvides til hele EU/EØS. Dette blir spennende å følge videre.
• Grindr-saken. Husker du at dating-appen Grindr fikk overtredelsesgebyr fra Datatilsynet? Vel, saken ble klaget inn for personvernnemda. Nå har nemnda fattet vedtak i klagesaken og opprettholder Datatilsynets vedtak om et overtredelsesgebyr på 65 millioner kroner.

GRETTE TEKNOLOGI OG DIGITALISERING: NYHETSBREV | FROKOSTMØTE:
Ønsker du å få tilsendt våre korte nyhetsbrev innen IT og personvern, så kan du sende en e-post til pele@grette.no. Tidligere IT-Gruk’er er tilgjengelige på Grette nyhetssider.