Året 2022 er snart over. Det er på tide å takke for det gamle og senke skuldrene i påvente av et nytt år. For meg er dette den fineste delen av året med tid til familie og venner, god mat, skigåing, boklesing og ikke minst refleksjoner. Hva har 2022 gitt oss og hva kan vi forvente oss i 2023, når det gjelder ny teknologi og juridiske utfordringer? Det kan være litt skremmende å gjette seg til hva det nye året vil bringe. Tar du utfordringen? Her er mine tanker om 2023 innen IT og jus. Med dette ønsker jeg dere alle en fortsatt fredelig høytid og et riktig godt nytt år.
Når du er interessert i teknologi og juridiske problemstillinger, så er det naturlig å ta utgangspunkt i hvilken teknologi som kommer i det nye året, for deretter å vurdere de juridiske utfordringene teknologien kan bære med seg. Jeg har derfor forsøkt å se inn i glasskulen gjennom et dypdykk i teknologifokuserte blogger og nyhetskilder.
Det er mange av de samme typene teknologi som dukker opp, og jeg har forsøkt å samle de sammen til en egen liste av hva jeg oppfatter å være det mest sentrale. På den ene side er det teknologi som viderefører den stadig økende bruken av menneskelig samhandling med det digitale gjennom sensorer og IT-løsninger. På den andre siden er det teknologi som er preget av stadig smartere og raskere infrastruktur. Et grønt skifte kan også skimtes.
Her er Peters topp-8 for 2023:
- IoT-i-alt. Om det ikke allerede har kommet, så vil produktene og løsningene som kommer i 2023 være preget av å ha sensorer og å være sammenkoblet. Dette gjelder innen industri og overfor forbrukere. Mengden av data øker og skaper nye muligheter.
- AI/Kunstig intelligens. En økning i lav-kode AI med enkel bruk av smarte løsninger. Hvis du ikke allerede har forsøkt å bruke Chat GPT, ja, så er det på tide å teste dette «smarte» verktøyet.
- Autonome systemer og RPA. I forlengelsen av lav-kode AI, vil det nye året innebære en stadig økende og mer industriell bruk av autonome systemer. RPA (Robotic Process Automation) er en teknologi hvor automatisere rutinepregede prosesser blir digitalisert og bidrar til effektivisering.
- Under Covid19-nedstegningen så vi en økende bruk av digitale møter, og denne trenden vil øke i 2023. Brukere vil kunne jobbe, leke, handle og sosialisere på digitale plattformer på en stadig mer integrert måte. AR og VR vil bidra til å senke barrierene mellom det digitale og det fysiske. Sjekk bare hva Holocare har gjort innen det medisinske feltet.
- Web3. Der dagens web-løsning har vært sentralisert, så kjennetegnes Web3 gjennom økende bruk av desentraliserte produkter og tjenester hvor teknologi basert på blockchain gir trygghet og NFT-er blir aktivt brukt.
- Digital Twin Innen industrien så har den digitale tvillingteknologien vært i økning. Forenklet så vil produkter kunne testes i trygge digitale miljøer, og deretter gjenskapes tilsvarende i den fysiske verden, slik som gjennom 3D-print.
- Kvantedatamaskiner (eller «Quantum Computing» på engelsk) vil i stadig økende grad bli en del av tjenestetilbudet som vil kunne tilby raskere og mer effektiv infrastruktur. Faren er at eksisterende krypteringsløsninger raskere vil kunne bli utdatert.
- Grønn teknologi. Mange håper at fremtidens dataløsninger blir mer miljøvennlige, og gjennom krav til tjenesteleverandører er det håp om at 2023 vil være året for mer miljøvennlig IT.
Fra et rettslig perspektiv, representerer ikke 2023-teknologien i seg selv nye utfordringer som ikke tidligere har vært adressert. Personvern, markedsføring, immaterielle rettigheter, datatilgang, digital konkurransekraft, informasjonssikkerhet og tilgang til løsninger og plattformer er forhold som allerede har vært regulert av lovgivere. Fra EU har vi både Digital Service Act og Digital Markets Act – reguleringer som skal bidra til å bedre balansen mellom små og store markedsaktører, samt mellom forbrukere og tjenesteytere. Dette er eksempelvis rett til å kunne vite hvordan algoritmer fungerer, noe som vil måtte balanseres mot virksomheters forretningshemmeligheter. I løpet av 2023 trer også nye lovverk i kraft, slik som utvidelser knyttet universell utforming og digitalytelsesloven. Vi venter også på EU-reguleringen knyttet til kryptovalutaer (MiCA), i tillegg til den etterlengtede ePrivacy-forordningen.
Kanskje mest sentralt i 2022 har arbeidet i etterkant av Schrems II-beslutningen vært. EU-kommisjonen kom like før jul med utkast til adekvansbeslutning for overføring av personopplysninger til USA. Kommisjonen har, ikke overraskende, kommet til at presidentordren fra 7. oktober 2022 tilbyr tilfredsstillende (adekvat) beskyttelse av registrertes rettigheter og friheter etter GDPR, under forutsetning at presidentordren blir implementert. Forhåpentligvis vil en endelig godkjennelse av beslutningen fra EU-landene og EU-kommisjonen bidra til større rettslig forutsigbarhet for internettbaserte tjenester. I alle fall frem til EU-domstolen eventuelt skulle komme til en Schrems III-beslutning tilsvarende Schrems II.
Ny teknologi representerer ofte en idé om noe nytt og positivt. For min del så venter jeg at 2023 vil kunne være spennende teknologisk, men samtidig vil det bli et økonomisk utfordrende år. Jeg tror vi vil se følgene av krigen i Ukraina sammen med økte kostnader, hvor både råvarer og energi vil være kostbart. Hvis inntektene reduseres så medfører det et stadig økt fokus på kostnader for kunder og leverandører. Vi har allerede sett behovet for digitalisering i offentlig sektor for best mulig kostnadsutnyttelse. Fremover vil ressursene bli mer begrenset. Dette vil sammen kunne innebære mindre fleksibilitet for både leverandører og kunder i offentlige prosjekter.
Vi har allerede sett enkelte IT-prosjekter ende i retten. Både Grindgut og Felleskjøpet-Infor endte i lange og kostbare rettsprosesser. Det er en fare for at vi fremover vil se en stadig økning i konflikter mellom kunder og leverandører når deres fleksibilitet reduseres, slik som reduserte budsjetter og stadig manglende tilgang til kompetente ressurser. Her tror jeg mange, både kunder og leverandører, har interesse av å være i forkant. Om de ikke allerede har gjort det, så er tiden absolutt moden for å ta frem IT-kontraktene fra den nederste skuffen. Noen enkle grep kan i første omgang bidra til en bedre oversikt og kontroll, og spesielt i egen organisasjon.
Mine tips:
- Gjennomgå kontrakten og status på prosjektet for å sikre at dere har dokumentasjon i henhold til kontrakt.
- Er prosjektets medarbeidere kjent med kontraktens milepæler og formelle leveranser?
- Gi alle medarbeidere en enkel innføring i kontrakten og dennes enkelte deler.
- Er det samsvar mellom prosjektet og de juridiske konsekvensene?
- Identifiser egne og motpartens plikter og svakheter i kontrakten, og ikke bare egne rettigheter.
- Hvilke muligheter og handlingsrom finnes i kontrakten og for organisasjonen, både funksjonelt, økonomisk, organisatorisk og rettslig?
- Rådfør deg med en ekstern part, gjerne advokat, for å få et «utenfra-og-inn»-perspektiv på prosjektet.
- For nye prosjekter og kontrakter; gjør en enkel juridisk risikoanalyse. Ikke bruk standard IT-kontrakter før du er sikker på at organisasjonen er i stand til å håndtere alle dennes sider.
I Grette har vi over 20 års praktisk erfaring med IT-prosjekter hvor vi har jobbet tett med teknologer, ingeniører og ledelse for å bringe prosjekter i havn. Vårt mål er at IT-løsninger skal leveres og ikke ende i rettsalen. Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og rask vurdering.
GRETTE TEKNOLOGI OG DIGITALISERING: NYHETSBREV | FROKOSTMØTE: Ønsker du å få tilsendt våre korte nyhetsbrev innen IT og personvern, så kan du melde deg på her eller send en mail til pele@grette.no. Tidligere IT-Gruk’er er tilgjengelige på Grette nyhetssider.,
Flere nyheter
