Samarbeid i bygg- og anleggsbransjen er i vinden. Aktørene er tjent med det. Likevel kan rådgiverne risikere å bli avvist i en offentlig anskaffelse dersom et tidligere samarbeid mellom rådgiveren og den offentlige oppdragsgiveren gir rådgiveren en urimelig konkurransefordel. Rådgiveren risikerer å måtte ta støyten i form av økonomisk tap. Dette skaper usikkerhet og tilbakeholdenhet i markedet.
I store entrepriseprosjekter er byggherrene som regel avhengig av eksterne rådgivere. Dette kan for eksempel være i forbindelse med reguleringsplanprosessen, forprosjektet eller prosjektering. Gjennom oppdraget for byggherren vil rådgiveren opparbeide seg verdifull kunnskap og dermed ha visse fordeler i en påfølgende konkurranse, hvor rådgiveren enten deltar som leverandør selv eller bistår en entreprenør.
Byggherren har i disse situasjonene en plikt til å utjevne urimelige konkurransefordeler som rådgiveren har opparbeidet seg. Til tross for dette opplever vi at flere rådgivere er redde for å bli avvist i en senere konkurranse, og derfor vegrer seg for å bistå byggherren i forkant av en konkurranse. Særlig gjelder dette der rådgiveren skal inngå som en underleverandør til en totalentreprenør, der det potensielle tapet ved avvisning kan bli større på leverandørsiden.
Klagenemda for offentlige anskaffelser vurderte nylig problemstillingen i sak 2018/158. Statsbygg hadde brukt en rådgiver i reguleringsplanprosessen forut for kunngjøringen av en plan- og designkonkurranse for kjøp av prosjekteringstjenester i forbindelse med byggingen av det nye regjeringskvartalet. Rådgiveren deltok i den påfølgende konkurransen og vant konkurransen.
Klagenemda kom frem til at rådgiveren ikke hadde fått en urimelig konkurransefordel fordi Statsbygg hadde gjennomført nødvendige tiltak for å utjevne eventuelle urimelige konkurransefordeler. Statsbygg hadde valgt spesifikasjoner som alle rådgiverne kunne tilfredsstille, relevant informasjon hadde blitt gjort tilgjengelig for de andre tilbydere og Statsbygg hadde satt av tilstrekkelig tid til utforming av tilbudene. Disse tiltakene førte til at valgte leverandørs eventuelle tidsmessige fordel på bakgrunn av forutgående kjennskap til reguleringsplanen ble utjevnet.
Denne saken viser at det er mulig å gi råd før utlysning og fremdeles være med i konkurransen etterpå. Samtidig opplever nok mange at det er vanskelig å vite hvor grensen går. For å hindre usikkerhet i bransjen, må oppdragsgiver- og leverandørsiden samarbeide og føre dialog. Oppdragsgivere bør ha et bevisst forhold til bruk av rådgivere og ha fokus på utjevningstiltak. Dette må også kommuniseres tydelig utad i markedet, slik at leverandørsiden er trygge på at oppdragsgiver vil håndtere rådgiverrollen korrekt.
Frykten for å trå feil i regelverket gjør at bransjen frarøves verdiskapende utvikling. Prosjektene blir aller best om de kloke hodene setter seg til bordet sammen, både før prosjektet lyses ut, men også deltar i konkurransen for å bidra med mer utvikling og gode løsninger. Det er tross alt bare urimelige konkurransefordeler som kan føre til avvisning. Å opparbeide seg en konkurransefordel er i seg selv ikke ulovlig. Det er først når konkurransefordelen blir urimelig og ikke utjevnet at det ikke er greit.