Gransking etter aksjelovene, skrevet av Jacob S. Bjønness-Jacobsen i Grette, er nå utgitt hos Juridika og i bokform
Rettsutviklingen på selskapsrettens område, både i Norge og internasjonalt, kjennetegnes i de senere år av to hovedtendenser.
- Tidligere tiders formalregler er på den ene side myket opp slik at stadig flere beslutninger må baseres på ledernes og styremedlemmers eget skjønn og egne vurderinger, selvfølgelig forankret i et forsvarlig faktisk grunnlag.
- Samtidig, og egentlig i motsatt retning, innføres det hyppig nye formelle regler som virksomheter må forholde seg til; vi ser en rettsliggjøring av det som før var overlatt til enkeltpersoners egne oppfatninger og frie vurdering.
Eksempel på det første er aksjelovenes krav til selskapets egenkapital og likviditet som grunnlag for utbytteutbetalinger til aksjonærene, mens det andre stadig blir tydeligere i form av lovgivning, typisk åpenhetsloven. Felles for de begge er forutsetningen om transparens og informasjonssymmetri. Økt spillerom for skjønnsutøvelse og flere forpliktelser til å gjøre forsvarlige vurderinger skaper igjen strengere krav til notoritet i form av dokumentasjon for virksomhetenes beslutninger.
Samtidig er det på det rene, i de senere år også stadfestet i avgjørelser av Høyesterett, at det gjelder grunnleggende prinsipper om lojalitetsplikt, både mellom aksjonærer i aksjeselskaper og mellom kontraktsparter mer generelt. Dette trekker også i retning av åpenhet og informasjonsdeling.
I tilfeller av informasjonsvakuum er løsningen i mange tilfeller iverksettelse av gransking. Gransking får gjerne stor oppmerksomhet, det ligger for så vidt i sakens natur. Uoverensstemmelser og dramatiske hendelser kan gi grobunn for mistanke om irregulære eller kritikkverdige forhold. Det vil forutsetningsvis være sterke og motstridende interesser eller uklare omstendigheter av kvalifisert art som begrunner krav om eksterne, mer formelle undersøkelser. Uklarhet både i den ene og den annen retning krever at undersøkelser skal gjøres med objektivitet og saklighet som rettesnor.
Aksjelovene, og en rekke andre lover, gir hjemmel for å behandle forslag, krav og gjennomføring av gransking på nettopp en slik kontrollert og regulert måte. Ofte vil gransking settes i gang i aksjeselskaper eller forvaltningen uten at man går veien om reglene i aksjelovene eller i andre særlover; dette kalles «privat» gransking. Advokatforeningen har utarbeidet retningslinjer for advokater som utfører gransking. Disse retningslinjene er nå under revisjon. Mange av reglene og prinsippene som vil gjelde for privat gransking er imidlertid tilsvarende de som gjelder for granskingsprosesser regulert av aksjelovene. Lovgiver har lagt til grunn at praktiseringen av aksjelovenes granskingsregler kan gi veiledning for gjennomføring av ulike former for gransking.
Uansett granskingsform vil ivaretakelse av alle involverte interesser skape trygghet for at undersøkelsens formål oppnås, samtidig som involverte personer ikke utsettes for unødvendig ubehag eller skade. Det er derfor avgjørende å kjenne de grunnleggende og alminnelige vilkårene i aksjelovenes granskingsregler for å sikre gjennomføring av hensiktsmessige og forsvarlige granskinger, enten de er private og igangsatt av virksomheten selv, eller er iverksatt etter kjennelse avsagt av en domstol.
Grette gratulerer med utgivelsen!