Tilbake til nyheter

Statens feil om frist for justeringsavtale kan gi krav på tilbakebetaling av MVA

24. april, 2020

Gulating lagmannsrett har i en nylig avsagt dom lagt til grunn at de strenge tidsfristene som avgiftsmyndighetene har praktisert i mange år for overdragelse av justeringsforpliktelser i justeringsavtaler, er lovstridig. Det er tilstrekkelig at justeringsavtalen inngås innen 3 år etter at overdragelsen har funnet sted, og ikke innen oppgavefristen for den avgiftstermin overdragelsen skjer, slik myndighetene har hevdet.
Næringsdrivende som har tilbakeført merverdiavgift som følge av fristoversittelse kan kreve merverdiavgift tilbakebetalt fra staten, dersom dommen blir stående. Kravet bør fremmes snarest for å unngå risiko for eventuell foreldelse i påvente av at rettskraftig dom foreligger.

Justeringsavtaler

Fast eiendom som overdras gjennom salg, fusjon, fisjon mv. vil kunne utløse justeringsplikt. Dette innebærer at inngående merverdiavgift som har vært fradragsført i tilknytning til eiendommen helt eller delvis må tilbakebetales til staten. Forutsetningen er at eiendommen har vært benyttet i merverdiavgiftspliktig virksomhet, typisk frivillig registrert utleievirksomhet, og eiendommen har vært gjenstand for ny-, på- og ombygging i løpet av de siste 10 år. Vedlikehold og reparasjoner omfattes imidlertid ikke av justeringsreglene. Plikten til å tilbakeføre merverdiavgift kan imidlertid unngås dersom den avgiftspliktige virksomheten videreføres på den nye eiers hånd, og overdrager og overtager overdra justeringsforpliktelsen i en justeringsavtale, jfr. merverdiavgiftsloven § 9-3. Dette er et svært praktisk unntak.

I merverdiavgiftsforskriften § 9-3-2 oppstilles det imidlertid visse vilkår for å kunne overdra justeringsforpliktelser i justeringsavtale. Kort oppsummert er vilkårene; 1) at overtager er et registrert avgiftssubjekt på overdragelsestidspunktet eller blir et registrert avgiftssubjekt senest i samme termin som overdragelsen skjer og 2) overtager har rett til minst samme fradragsrett som overdrager og 3) at overtager samtykker i overføring av justeringsplikten.

Avgiftsmyndighetene oppstiller også som vilkår at justeringsforpliktelsene overdras i en egen signert avtale, og at avtalen inneholder bestemte opplysninger.

Fristen for å inngå justeringsavtale

Til tross for at det verken fremkommer av merverdiavgiftsloven eller merverdiavgiftsforskriften har avgiftsmyndighetene i tillegg oppstilt som krav at justeringsavtalen senest må være inngått og signert innen oppgavefristen for den avgiftstermin overdragelsen skjer.

Tidsfristen praktiseres strengt og avgiftsmyndighetenes praktisering har blitt fulgt opp både av domstoler og gjennom forvaltningspraksis, herunder i avgjørelser fra Klagenemnda for merverdiavgift.

Nærmere om Gulating lagmannsrett sin dom

I den nylige avsagte dommen fra Gulating lagmannsrett av 20. april 2020 legger imidlertid retten til grunn at det er tilstrekkelig at justeringsavtalen kommer i stand innen 3 år etter at overdragelsen har funnet sted.

Saken gjaldt et konkret spørsmål om overdragelse av infrastruktur (oppgradering på fylkesvei) til en fylkeskommune. Justeringsavtalen ble først inngått 18 måneder etter byggetiltaket var overdratt.  infrastrukturen.

Staten hevdet at justeringsavtalen var inngått for sent. Lagmannsretten ikke enig.

Lagmannsretten pekte på at det ikke fremgår noen tidsfrist for inngåelse av justeringsavtale etter merverdiavgiftsloven, og heller ikke av merverdiavgiftsforskriften eller forarbeider.

Lagmannsretten viste til at klarhet og forutberegnelighet er sentrale hensyn på merverdiavgiftslovgivningens område, og lovens ordlyd er derfor av særlig av interesse og betydning, blant annet understreket av flertallet i HR-2017-2065-A (Avinordommen).

Vi hitsetter fra dommen:

«Avgiftsmyndigheten har praktisert en frist innenfor oppgavefristen for den avgiftstermin overdragelsen finner sted. Etter lagmannsrettens syn burde en så kort, absolutt tidsfrist og streng håndhevelse, vært tydelig uttrykt fra lovgivers side. Særlig sett i sammenheng med fristen for å kreve endring etter dagjeldende bestemmelse i merverdiavgiftsloven § 18-3 (nå skatteforvaltningsloven § 9-4). Bestemmelsen er generell, og bortsett fra annet ledd settes det ingen begrensninger med hensyn til hvilke krav som kan kreves endret. Eneste begrensning som fremgår er at krav om endring til gunst må fremmes senest 3 år etter utløp av avgiftsterminen.»

Også sterke rimelighetshensyn trakk ifølge retten i samme retning.

Lagmannsretten fant etter dette at det ikke kan legges til grunn en fristregel med slikt innhold som avgiftsmyndighetens vedtak av 22. oktober 2018 bygget på. Vedtaket ble dermed kjent ugyldig.

Konsekvenser av dommen

Dersom dommen blir stående, vil næringsdrivende som har tilbakeført fradragsført merverdiavgift til staten som følge av manglende overholdelse av avgiftsmyndighetenes tidsfrist, kunne kreve merverdiavgiften tilbakebetalt. Næringsdrivende som har vært rammet av avgiftsmyndighetenes strenge praktisering bør fremme tilbakebetalingskrav snarest, dersom det er risiko for at kravet kan bli foreldet i påvente av at rettskraftig dom foreligger.

Blir dommen stående er det gode nyheter for aktører som planlegger å overdra fast eiendom gjennom salg, fusjon, fisjon mv., ved at man slipper å forholde seg til de strenge tidsfristene som har vært praktisert.

Inntil dommen er rettskraftig anbefaler vi at eiendomsaktører innretter seg i samsvar med myndighetenes praktisering, dvs. at det sørges for at justeringsavtalen inngås innen oppgavefristen for den avgiftstermin overdragelsen skjer.

Grette bistår gjerne ved behov for bistand eller spørsmål til ovennevnte.

Gå til
  • Spisskompetanse
  • Mennesker
  • Cases
  • Kurs