Ekstremværet Hans har de siste dagene rammet store deler av Sør-Norge med ekstreme nedbørsmengder. Omfattende skader har allerede oppstått, og det antas at også de neste dagene vil medføre økt fare for jordskred, flom og oversvømmelser. Ekstremværet kommer kun en drøy måned etter en av de tørreste juni-månedene på lang tid, og det er grunn til å tro at ekstremvær vil bli en enda mer aktuell utfordring i årene fremover.
Ødeleggelsene i forbindelse med ekstremvær kan medføre betydelige økonomiske tap for aktørene i pågående prosjekter – men hvem har egentlig ansvaret for å sikre anlegget og omgivelsene, og hvem blir sittende med regningen?
Fokuset i de fleste nyere bygg- og anleggskontrakter er først og fremt å hindre at skader oppstår. Oppdages faren for sent, eller er ikke tiltakene tilstrekkelige, kan det fort bli dyrt. Med denne bakgrunn har flere av standardkontraktene bestemmelser som forplikter den kontraktspart som oppdager at det er fare for skade på en byggeplass – for eksempel på grunn av ekstremvær – til å iverksette alle de tiltak som er nødvendig for å hindre at skade oppstår. Den parten som har interesse av at tiltaket iverksettes, skal betale de nødvendige kostnadene.
Krav på tilleggsfrist
De aller fleste bygg- og anleggskontrakter har bestemmelser som gir entreprenøren krav på en tilleggsfrist om arbeidene hindres av ekstremvær eller såkalt «force majeure». Det kreves imidlertid noe utenom det vanlige; at det regner mye om høsten eller snør om vinteren, anses ikke tilstrekkelig. For entreprenøren kan likevel en slik forsinkelse bli dyr – partene må nemlig dekke hver sine egne utgifter i forbindelse med en slik forsinkelse.
Skade på bygget
Utgangspunktet er at entreprenøren har risikoen for skade på eget kontraktsarbeid og egne materialer frem til overtakelse er skjedd i prosjektet. Tilsvarende gjelder også ofte for materialer som byggherren har overlatt til entreprenørens besittelse. Dette betyr at en entreprenør som utfører et anleggsprosjekt vil bli sittende med ansvaret for skader som oppstår på anlegget under utførelsen. Dette betyr igjen at entreprenøren må utbedre skader på anlegget for egen regning selv om entreprenøren ikke har noen skyld i skadene. For entreprenøren er det derfor svært viktig å ha sine forsikringer i orden – noe han også oftest er forpliktet til etter kontrakten.
Utstyr og maskiner
Når ekstremvær rammer en anleggsplass, oppstår det ofte også skader på maskiner og utstyr som befinner seg på stedet. Utgangspunktet i standardkontraktene er at begge parter har ansvar for eget utstyr, med mindre den andre parten har opptrådt erstatningsbetingende ved forsettlig eller uaktsomt å ha påført skade på den andres eiendom. Entreprenøren kan derfor i utgangspunktet ikke kreve denne typen tap dekket av byggherren, men må eventuelt fremme krav mot eget forsikringsselskap.
Hva med naboene?
Når vinden først er ekstrem eller elven går over sine bredder, hender det at bygningsdeler og materialer kommer bort fra byggeplassen og forårsaker skader på naboeiendommer. Her legger bygge- og anleggskontraktene opp til en noe annen løsning enn skissert over, ved at det oftest er byggherren som vil sitte med denne risikoen og dermed må betale for slike skader, med mindre det kan påvises at entreprenøren har opptrådt i strid med kvalitetskrav etter kontrakten.
Når ekstremvær blir det normale
Et stadig mer ekstremt vær betyr at partene i en kontrakt bør ha fokus på både sikkerhet under utførelsen, men også på det å ha klare ansvarslinjer og forsikringsmuligheter. Partene kan ellers bli sittende igjen med tap og ansvar de ikke har noen muligheter til å håndtere.
Flere nyheter
