De forente sakene C-441/22 og C-443/22

Kontraktsperioden knyttet til oppføring av fitness-senteret ble forlenget fra 235 til 525 dager, og skyldes hovedsakelig vintervær samt enkelte endringer i prosjektet. Kontraktsperiode knyttet til bygging av kyst-promenaden ble endret fra 45 dager til 250 dager, og endringen ble begrunnet i værforhold samt et lovbestemt byggeforbud i turistsesongen. Det ble ikke foretatt noen skriftlige endringer i kontrakten, men kommunene aksepterte utsettelsen og de benyttet ikke kontraktens sanksjoner for forsinkelser.

EU-domstolen innleder med å vise til EU-direktivets regler om lovlige endringer, og påpeker at det vil være en plikt til å gjennomføre en ny konkurranse dersom endringen ikke kan hjemles i en av disse bestemmelsene.

EU-domstolen la til grunn at ovennevnte endringer både hadde hatt betydning for deltakelsen i konkurransen og endret den økonomiske balansen til fordel for leverandøren på en måte som ikke var regulert i opprinnelig kontrakt. Endringen var følgelig å anse som vesentlig.

Det første spørsmålet EU-domstolen tok stilling til var om en endring kunne kategoriseres som vesentlig når endringen ikke var formalisert skriftlig i kontrakten. Dette ble besvart bekreftende, hvilket også er helt i tråd med praksis. Spørsmålet er om det reelt sett er tale om en endring, og manglende sanksjoner av kontraktsbrudd vil også være å anse som en endring.

Det neste spørsmålet var om dette kunne være å anse som endringer som er nødvendige som følge av omstendigheter som en aktsom oppdragsgiver ikke kunne forutse. Til dette svaret EU-domstolen at forlengelsen skyldes normale værforhold samt en eksisterende lovbestemmelse om stopp i arbeid i turistsesongen. Dette var endringer som en aktsom oppdragsgiver kunne forutse.

Forlengelsene var følgelig i strid med regelverket.