Oppmerksomheten rundt næringslivets ansvar for miljø og sosial bærekraft er i vinden som aldri før. Den nye åpenhetsloven som trer i kraft 1. juli 2022 stiller krav til virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Loven pålegger større virksomheter å gjøre aktsomhetsvurderinger, redegjøre for vurderingene, samt å offentliggjøre informasjon for allmennheten.
Lovens bakgrunn og formål
Norske myndigheter, næringsliv og organisasjoner har gjennom FNs bærekraftsmål, en forpliktelse til å avskaffe tvangsarbeid, få slutt på moderne slaveri, forby og avskaffe barnearbeid, og fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere.
Mange virksomheter har for liten oversikt for hvilke konsekvenser deres virksomhet, leverandørkjeder og forretningspartnere har for menneskerettigheter og arbeidsforhold. Mangelen på informasjon og åpenhet gjør det vanskelig for allmennheten å få informasjon om forholdene og etterprøve disse. Åpenhetsloven har til formål å imøtekomme disse utfordringene, gjennom å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold ved produksjon av varer og levering av tjenester. Loven skal i tillegg sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Hvem gjelder åpenhetsloven for?
Åpenhetsloven vil gjelde for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge. Forutsetningen for at loven skal gjelde for utenlandske virksomheter er imidlertid at selskapet er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning.
Med større virksomheter menes virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, og i praksis vil det si allmennaksjeselskap (ASA) og børsnoterte foretak. Selskaper regnes også som større virksomheter dersom de på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:
- Salgsinntekt: 70 millioner kroner
- Balansesum: 35 millioner kroner
- Gjennomsnittlig antall ansatte: 50 årsverk
Små og mellomstore bedrifter som ikke faller inn under vilkårene, forventes likevel å ha et bevisst forhold til menneskerettighetene og grunnleggende rettigheter og prinsipper for arbeidslivet og arbeidstakere.
Aktsomhetsvurderingene
For å oppnå lovens formål pålegges virksomheter å utføre såkalte aktsomhetsvurderinger, i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Aktsomhetsvurderingene er de aktivitetene virksomhetene skal utføre for å kartlegge, forebygge og begrense negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Aktsomhetsvurderingen skal bestå av seks elementer:
- Forankre ansvarlighet i virksomhetens retningslinjer.
- Kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten har forårsaket eller bidratt til, eller som er direkte knyttet til virksomheten, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeden eller forretningspartnere.
- Iverksette egnede tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser.
- Følge med på gjennomføringen og tiltak etter punkt nr. 3.
- Kommunisere hvordan de negative konsekvensene har blitt håndtert.
- Sørge for eller samarbeide om gjenoppretting eller erstatning der det er påkrevd.
Redegjørelse for aktsomhetsvurderingene
I tillegg til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, pålegger åpenhetsloven virksomhetene å offentliggjøre en redegjørelse av disse. Redegjørelsen skal oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år og ellers ved vesentlige endringer i virksomhetenes risikovurdering. Redegjørelsen skal gjøres lett tilgjengelig på bedriftens nettsider, og skal som et minimum inneholde følgende:
- En generell beskrivelse av virksomhetens organisering, driftsområde, retningslinjer og rutiner for å håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
- Opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser som virksomheten har avdekket gjennom sine aktsomhetsvurderinger.
- Opplysninger om tiltak som virksomheten har iverksatt eller planlegger å iverksette for å stanse faktiske negative konsekvenser eller begrense vesentlig risiko for negative konsekvenser, og resultatet/forventet resultat av tiltakene..
Allmennhetens rett til informasjon
I tillegg til å offentliggjøre aktsomhetsvurderingene, plikter virksomhetene å besvare spørsmål fra enhver om hvordan de arbeider for å håndtere negative konsekvenser under aktsomhetsvurderingen.
Retten til informasjon gjelder både generell informasjon og informasjon knyttet til en særskilt vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr. Åpenhetsloven pålegger virksomhetene å gi informasjonen skriftlig, på en dekkende og forståelig måte, og som hovedregel senest innen tre uker.
Tilsyn og håndheving
Det er Forbrukertilsynet som skal gi veiledning om åpenhetsloven og føre tilsyn med at loven overholdes. Forbrukerrådet og Markedsrådet vil kunne fatte enkeltvedtak om forbud eller påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.
Det er naturlig at næringsdrivende har spørsmål til hvordan de skal forholde seg til alle kravene åpenhetsloven oppstiller, og til hvordan Forbrukertilsynet skal føre tilsyn med lovens bestemmelser. Forbrukertilsynet oppfordrer alle berørte virksomheter til å komme i gang med arbeidet for å påse at retningslinjer og interne systemer overholder kravene i åpenhetsloven. Forbrukertilsynet har også laget en guide på deres nettsider, som gir god informasjon og veiledning.
Flere nyheter
