Underleverandør funnet ansvarlig etter arbeidsgiveransvaret

I forbindelse med brannsikring av såkalte PE-skumplater med lettbetong engasjerte betongentreprenøren en underleverandør til utførelse av høytrykkspyling av PE-skumplater i Maursundtunnelen i Troms. Dette for å rubbe opp overflaten på platene slik at tilfredsstillende vedheft for påføring av lettbetong ble oppnådd. Såkalte PE-skumplater benyttes til isolasjon langs tunnelveggen inne i tunnelen. Det har blitt avdekket at slike plater er meget brannfarlige, noe som har nødvendiggjort utbedring av flere tunneler rundt omkring i Norge hvor det har blitt sprøytet lettbetong utenpå PE-skumplatene.

I denne konkrete saken oppdaget partene under befaring etter at arbeidet var utført omfattende skader på PE-skumplatene. Det oppstod uenighet om årsaken til skadene.

Betongentreprenøren mente at den sentrale årsaken til skadene var at de roterende dysene på høytrykkspyleren var ført for nær platene, muligens i kombinasjon med at det har blitt holdt lav hastighet. Underleverandøren på sin side mente at platene var svekket gjennom at de var blitt rubbet i overflaten og at de ble utsatt for trekk- og sugekrefter fra trafikken i tunnelen.

Lagmannsretten kom til at det var mest sannsynlig at platene ble skadet under utførelse av høytrykkspylingen, fordi de roterende dysene var blitt ført for nær platene, eventuelt i kombinasjon med at det har blitt holdt for lag hastighet, slik at vanntrykket mot platene ble for høyt.

Både det objektive ansvaret etter bilansvarsloven og arbeidsgiveransvar etter skadeserstatningsloven § 2-1 var påberopt. Etter bilansvarsloven § 4 har motorvognens forsikringsselskap et objektivt ansvar for skade som motorvognen «gjer». Det var ikke bestridt mellom partene at spylebilen er motorvogn i henhold til bilansvarsloven. Lagmannsretten kom – på lik linje som tingretten – frem til at skaden faller utenfor bilansvaret, og uttalte at bruken av spylebilen som motorvogn hadde liten betydning som årsaksfaktor i hendelsesforløpet. Skadene hadde først og fremst sammenheng med det skadepotensialet som ligger i bruk av en kraftig høytrykkspyler mot et sårbart underlag og at de roterende dysene ble ført for nær PE-skumplatene. Lagmannsretten kom til at denne type skader skal belastes den kollektive ansvarsforsikringen for bilskader.

Lagmannsretten kom videre til at underleverandøren var ansvarlig for skadene etter reglene om arbeidsgiveransvar i skadeserstatningsloven § 2-1:

«Lagmannsretten finner det uansett klart at de ansatte i [underleverandøren] har opptrådt uaktsomt i gjennomføringen av oppdraget».

Det ble uttalt at «For profesjonelle aktører gjelder en streng aktsomhetsnorm». I vurderingen av om det forelå uaktsomhet la lagmannsretten vekt på at underleverandøren er en profesjonell aktør når det gjelder bruk av høytrykkspyler fra bil, «og at det må forventes at de ansatte har kunnskap og innsikt i hvordan vanntrykket kan påvirke ulike materialer».

Det var videre flere forhold ved utførelsen som lagmannsretten la vekt på i sin vurdering av om ansatte hos underleverandøren hadde opptrådt uaktsomt ved utførelsen av arbeidene. Det fremkom under bevisførselen blant annet at daglig leder hos underleverandøren utførte selve spylingen alene, og måtte dermed både styre bilen og samtidig holde kontroll på at spylestaven ikke kom for nær tunnelveggen. Videre varte arbeidsoperasjonen i ca. syv timer, og ble påbegynt etter at daglig leder allerede hadde vært på jobb i 13 timer. Det ble heller ikke ført tilstrekkelig løpende kontroll med at spylingen ikke skadet platene.

Det var ikke aktuelt med lemping av erstatningsansvaret etter skadeserstatningsloven § 5-1. I vurderingen la lagmannsretten vekt på at underleverandøren var en profesjonell aktør når det gjelder høytrykkspyling, og at daglig leder overfor betongentreprenøren ga inntrykk av å ha erfaring med bruk av høytrykkspyler på PE-plater.

(Hålogalands lagmannsretts dom av 24. februar 2020 – LH-2019-131999)