Offshore vindkraft i Norge

Regjeringens ambisjon er å gi områder for offshore vindkraft 30 GW innen 2040, som vil tilsvare rundt 75 % av kapasiteten til norsk kraftsystem i dag. Gode vindforhold og store områder til sjøs, som er fem ganger større enn våre landområder, gjør Norge til et attraktivt land for å produsere vindkraft offshore.

Lisensprosessen til offshore vindkraft

Lisensprosessen i henhold til loven om Offshore-energi er ny, og omfatter følgende hovedtrinn:

  1. Åpning av et område: Et av de første hovedtrinnene er åpning av et definert område for offshore vindproduksjon. Lisens i henhold til loven om offshore-energi kan gis innen et område som er åpnet for offshore vindproduksjon.
  2. Kunngjøringen av et område: Etter at et eller flere områder i det åpne området er kunngjort, kan utbyggere delta i prosessen som kan føre til innvilgelse av rett til et område. De utnevnte områdene skal som en hovedregel kunngjøres via konkurranse. Kunngjøringen må inneholde provisjoner for å utføre konkurransen. Olje- og energidepartementet bestemmer om et område skal tildeles, basert på en pengeauksjon, kvalitative kriterier eller en kombinasjon. Før en kan delta i konkurransen om tildelingen, kan Olje- og energidepartementet kreve forhåndskvalifisering av interesserte utbyggere, og departementet kan herved begrense antall søkere for forhåndskvalifisering.
  3. Utbyggers innvilgelse av rett til et område: Utbyggeren som har fått innvilget rett til et område, gis en tidsbegrenset eksklusiv rett til å utvikle offshore vindprosjektet innen dette området, samt foreslå og utføre prosjektspesifikke evalueringsprogrammer og sende inn en lisenssøknad. Det prosjektspesifikke programmet for konsekvensutredning: Senest seks uker etter innvilgelse av rett til området, må utbyggeren sende et forslag til et prosjektspesifikt program for konsekvensutredning. Etter å ha vært oppe til offentlig høring, må dette programmet fastslås av departementet og utføres av utbyggeren. Formålet med det prosjektspesifikke programmet for konsekvensutredning er å avsløre relevante fordeler og ulemper ved det spesifikke prosjektet før igangsetting, vurdere konsekvenser av mulig bygging av prosjektet og foreslå avbøtende tiltak.
  4. Lisenssøknaden: Innen to år etter at departementet har fastslått det prosjektspesifikke programmet for konsekvensutredning, må utbygger sende inn en lisenssøknad. Lisenssøknaden, sammen med den prosjektspesifikke konsekvensutredningen, må opp til offentlig høring. Med dette som grunnlag kan departementet innvilge en lisens med varighet på opptil 30 år.
  5. Den detaljerte planen: Innen to år etter at lisensen er innvilget, må utbyggeren sende en søknad for godkjenning av den detaljerte planen for bygging og drift av prosjektet. En detaljert plan må vanligvis opp til offentlig høring før den blir godkjent. Den detaljerte planen må godkjennes av Norges Vassdrags- og energidirektorat («NVE») før utbyggeren kan begynne å bygge prosjektet. Innen tre år etter godkjenning av den detaljerte planen, må energianlegget settes i drift.

Områder åpnet for offshore vindkraft
I 2020 ble de to første områdene, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, åpnet for offshore vindprosjekter. Ved å utlyse de første konkurransene i mars 2023, har regjeringen for første gang invitert utbyggere til å delta i konkurransen for å få innvilget rett til å utvikle et vindkraftprosjekt i et spesifikt område i de åpne områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.

Sørlige Nordsjø II
29. mars 2023 kunngjorde regjeringen et prosjektområde kalt «første fase» av Sørlige Nordsjø II med minimums- og maksimumsgrenser innenfor 1400–1500 MW. Sørlige Nordsjø II befinner seg sør i Nordsjøen nær grensen til Danmark. Gjennomsnittlig dybde på området er 60 meter, noe som gjør det kompatibelt med både flytende turbiner og turbiner festet på bunnen. Modellen for innvilgelse av kunngjort område er ved konkurranse, og omfatter to trinn: forhåndskvalifisering etterfulgt av pengeauksjon. Kun 6–8 søkere vil bli forhåndskvalifisert til å delta i pengeauksjonen.

Som en del av forhåndskvalifiseringsprosessen, vektlegges og beskrives henholdsvis følgende faktorer:

  1. Gjennomførbarhet (60 %): Dette kriteriet omfatter krav til økonomisk styrke, teknisk kompetanse, relevant erfaring og krav til helse, miljø og sikkerhet. Regjeringen har en ambisjon om å legge til rette for å ha de første offshore vindprosjektene oppe og gå innen 2030. Derfor omfatter også kriteriet krav til prosjektkonseptet, prosjektplan og økonomisk plan.
  2. Bærekraft (20 %): Formålet med dette kriteriet er å sikre sameksistens og minimere konsekvensene for klima og miljø.
  3. Positive lokale ringvirkninger (20 %): Dette kriteriet vil være en fordel for søkere som bidrar positivt til økt konkurranse og utvikling i entreprenørkjeden.

Det kunngjorde området må kobles til fastlandet i Norge via radial kobling. Olje- og energidepartementet har uttrykt at utbyggeren skal planlegge, bygge, eie, drive og finansiere koblingsnettet. Forskrifter vedrørende koblingsnett er fortsatt under utarbeidelse.

Den statsfinansierte modellen foreslått av departementet er en to-sidig kontrakt for produksjon av fornybar energi til sjøs fra «første fase» av Sørlige Nordsjø II, og vil tildeles vinneren av auksjonen. Den foreslåtte statsfinansieringen er imidlertid ikke avsluttet, og må videre godkjennes av Stortinget og EFTAs overvåkingstilsyn.

Søkeren som by laveste pris, vinner auksjonen. Vinneren av auksjonen vil tildeles det kunngjorde prosjektområdet og herved få en tidsbegrenset eksklusiv rett til å utvikle vindkraftprosjektet i prosjektområdet. Auksjonsmodellen er britisk auksjon med åpne bud. Detaljerte regler for auksjonen vil publiseres før auksjonen finner sted.

Utsira Nord
29. mars 2023 kunngjorde regjeringen tre prosjektområder i det åpne området Utsira Nord. Utsira Nord ligger utenfor kysten av Rogaland på Vestlandet i Norge. Minimums- og maksimumsgrenser for installert kapasitet i hvert prosjektområde er 460–500 MW.I kunngjøringen indikeres at det er mulig å øke kapasiteten i hvert prosjektområde til 750 MW, men dette krever videre evaluering.

Ettersom gjennomsnittlig dybde i dette området er 267 meter, anses dette området som egnet for flytende turbiner. Disse faktorene utgjør en del av grunnlaget for kunngjøringen og kriteriene for å få tildelt prosjektområder i Utsira Nord.

Modellen for å få innvilget prosjektområder i Utsira Nord er ved konkurranse via kvalitative kriterier, uten noen forhåndkvalifiseringsprosess. Kriteriene omfatter krav til helse, miljø og sikkerhet, i tillegg til andre objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Modellen for Utsira Nord skiller seg dermed ut fra modellen til Sørlige Nordsjø II, siden sistnevnte baseres på en forhåndskvalifiseringsprosess etterfulgt av en pengeauksjon.

Som del av de kvalifikative kriteriene for innvilgelse av et prosjektområde i Utsira Nord, vektlegges og beskrives henholdsvis følgende faktorer:

  1. Kostnadsnivå 2030 (30 %): Formålet med dette kriteriet er å bidra til å innvilge prosjektområder til de mest kostnadseffektive prosjektene, som vil bidra til å gjøre flytende turbiner kommersielle og konkurransedyktige så raskt som mulig, og redusere myndighetenes kostnad via begrenset behov for statssubsidier for utførelse av prosjektet.
  2. Innovasjon og teknologi (20 %): Formålet med dette kriteriet er å fremme tiltak, innovasjoner og teknologiutvikling som kan gi fremtidige kostnadsreduksjoner for flytende turbiner slik at flytende turbiner kan gjøres kommersielle og konkurransedyktige så raskt som mulig.
  3. Gjennomførbarhet (30 %): Dette kriteriet omfatter krav til økonomisk styrke, teknisk kompetanse, relevant erfaring og krav til helse, miljø og sikkerhet. Regjeringen har en ambisjon om å legge til rette for å ha de første offshore vindprosjektene oppe og gå innen 2030. Derfor omfatter også kriteriet krav til prosjektkonseptet, prosjektplan og økonomisk plan.
  4. Bærekraft (10 %): Formålet med dette kriteriet er å sikre sameksistens og minimere konsekvensene for klima og miljø.
  5. Positive lokale ringvirkninger (10 %): Dette kriteriet vil være en fordel for søkere som bidrar positivt til økt konkurranse og utvikling i entreprenørkjeden.

De kunngjorde prosjektområdene i Utsira Nord skal kobles til fastlandet i Norge via radial kobling. Olje- og energidepartementet har uttrykt at utbyggerne skal planlegge, bygge, eie, drive og finansiere koblingsnettet. Forskrifter vedrørende koblingsnett er fortsatt under utarbeidelse.

Tre utbyggere vil innvilges et prosjektområde hver, basert på de kvalitative kriteriene. En konkurranse for statsfinansiering er foreslått å finne sted senere i lisensprosessen, og forventes å innvilges kun til to av de tre utbyggerne som innvilges et prosjektområde. Etter det må foreslått statsfinansiering godkjennes av Stortinget og EFTAS overvåkingstilsyn.

Mer informasjon om kunngjøringen av prosjektområdene i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord finner du på the Ministry of Petroleum and Energy’s webpage for offshore wind power (kun i Norge).

Områder som skal åpnes for offshore vindkraft

For å nå regjerningens ambisjon om å tildele områder tilsvarende 30 GW havvindkraft innen 240, forventes det at de fleste områdene blir åpnet i årene som kommer.

For å nå denne ambisjonen, har regjeringen startet forhåndsarbeidet med mål om å åpne nye områder for offshore vindkraftproduksjon. 25. april 2023 mottok Olje- og energidepartementet en rapport fra direktoratgruppen ledet av NVE, som omfatter definering av 20 nye områder som skal ytterligere utforskes for offshore vindkraftproduksjon.

Ved å definere området som overskrider 30 GW, kan områder bli eliminert senere i prosessen mens en fortsatt gjør det mulig å nå ambisjonen om 30 GW offshore vindkraft innen 2040. De nye områdene anses som teknisk egnet for offshore vindkraft og, basert på nåværende kunnskap, ha relativt lite interessekonflikt. Faktorer som økonomi og investeringer i koblingsnett er ikke tatt i betraktningen. NVEs rapport inneholder et foreslått program for konsekvensutredning for de definerte områdene. Ytterligere trinn må fullføres før en avgjørelse om åpning av et område kan tas.

Videre inneholder NVEs rapport en tidsplan med formål å innvilge nye områder for offshore vindkraftprosjekter i 2025. NVE er av den meningen at kun områdene og kapasiteten til Sørlilge Nordsjø II (kalt Sørvest F) og Utsira Nord (kalt Vestavind F) kan utvides og åpnes for innvilgelse i 2025.I tillegg til kunngjøringen i mars 2023, foreslår NVE også en utvidelse til 750 MW for Utsira Nord og en utvidelse mellom 2,7 og 8,5 GW for Sørlige Nordsjø II. Konsekvensene av utvidelsen må evalueres ytterligere. NVE har foreslått et eget program for konsekvensutredning for disse områdene.

Du finner mer informasjon på NVE’s webpage for the report og the Ministry of Petroleum and Energy’s webpage for offshore wind power (begge kun på norsk).

Kontraktsregime for offshore vindkraft

Satsningen på havvind i Norge vil gi betydelige muligheter for den norske leverandørindustrien som tradisjonelt har levert produkter og tjenester til offshorenæringen.Havvindprosjektene vil samtidig innebære nye og hittil ukjente problemstillinger for disse leverandørene.Aktørbildet på utbyggersiden vil være ulikt det leverandørene normalt sett har forholdt seg til, og det kan ventes at det vil bli benyttet nye leveransemodeller, nye kontraktsformer og en risikofordeling som avviker fra bransjestandarden i den tradisjonelle offshoresektoren.

Grettes ekspertise

Grettes ekspertise i internasjonal offshore vindkraftprosjekter gir oss en unik fordel for å kunne veilede utbyggere og entreprenører i denne nye industrien. For å imøtekomme våre kunders behov, har Grette etablert et eget team som er ansvarlig for dette markedet. Vårt team består av advokater med betydelig ekspertise i internasjonale offshore vindkraftprosjekter, norske og internasjonale offshore-prosjekter og andre energiprosjekter.

 

Gå til
  • Spisskompetanse
  • Mennesker
  • Cases
  • Kurs