Nytt fra rettspraksis

Hevingen av en kontrakt mellom en entreprenør og en byggherre ble nylig kjent urettmessig. Byggherren hevet kontrakten og entreprenøren fikk medhold. Entreprenøren ble tildelt kontrakt for en tunnel. Både ferdigstillelsesfristen og delfristene var dagmulktbelagt. Byggherren hevet kontrakten på et tidlig tidspunkt som følge av antesipert vesentlig mislighold for forsinket fremdrift fra entreprenøren. Spørsmålet retten skulle ta stilling til var om det på hevningstidspunktet var klart at entreprenøren ville misligholde kontrakten vesentlig. Retten kom til at hevingen fra byggherren var urettmessig.

Byggherren valgte å heve kontrakten under henvisning til krav om ukentlig fremdrift for entreprenøren. Entreprenøren hadde imidlertid iverksatt flere tiltak for å bedre gjennomføringsevnen. Entreprenøren skulle også utføre et etterarbeid for byggherren som ikke var påbegynt på tidspunktet hvor kontrakten ble hevet. Fremdriften av disse arbeidene kunne derfor ikke fastslås med sikkerhet. Retten mente at entreprenøren på hevingstidspunktet fortsatt hadde tid til å forberede og videreutvikle planer for etterarbeidene, og at det var mulig med en fremdrift slik at entreprenøren ville nådd delfristen og på det tidspunktet vært innenfor dagmulktsgrensen på 10 % av kontraktssummen. Retten konkluderte med at når entreprenøren må antas å være ferdig mens dagmulkt fortsatt løper, skal det mye til for at kontrakten er vesentlig misligholdt. Retten vektla at byggherren ikke hadde gitt entreprenøren lenger tid for å kunne vise den fulle effekt av de tiltak som var iverksatt for å bedre den ukentlige fremdriften. Retten kom derfor til at det ikke kunne legges til grunn som sikkert på hevingstidspunktet at entreprenøren ikke ville oppnå en gjennomsnittlig ukentlig fremdrift om kontrakten ikke hadde blitt hevet.

En kontrakt mellom en entreprenør og en byggherre ble hevet som følge av urettmessig stans av deler av kontraktarbeidet. Under utførelsen av oppdraget ble deler av arbeidet stanset av Arbeidstilsynet som følge av utrasing av en grøfteside. Stansingsvedtaket ble senere opphevet. De delene av arbeidene som stansingsvedtaket angikk ble likevel ikke igangsatt av entreprenøren. Byggherren hevet kontrakten. Spørsmålet retten skulle ta stilling til var om hevingen var rettmessig fordi entreprenøren hadde innstilt arbeidene helt eller delvis, om det forelå eller ville komme til å foreligge vesentlige forsinkelser, og om det forelå kvalitetsavvik knyttet til utførelsen. Retten konkluderte på at hevingen fra byggherren var rettmessig.

Lagmannsretten vektla at det ikke stred mot offentligrettslige krav å pålegge entreprenøren å fullføre arbeidet som tidligere ble vedtatt stanset av Arbeidstilsynet. Innstillingen av arbeidet av entreprenøren ble dermed ansett som et mislighold av kontrakten. Ved vurderingen av om misligholdet var vesentlig, ble det lagt vekt på at stansen hadde vart i ca. 5 måneder, at det dreide seg om en strekning på om lag 600 meter, samt at entreprenøren ikke hadde foretatt seg noe overfor Arbeidstilsynet for å få stansen opphevet. Den manglende gjenopptagelsen ble ansett som en forsettlig handling fra entreprenørens side for å få ytterligere betaling for arbeidene, noe som kunne oppnås ved omprosjektering eller regningsarbeid. Retten vektla også at entreprenøren til tross for hevningsvarsel ikke valgte å gjenoppta arbeidet. Entreprenøren hadde ikke foretatt tiltak for å starte opp arbeidene igjen og hevingen av kontrakten fra byggherren var dermed rettmessig.