Ulovlige tildelingskriterier og avlysningsplikt
KOFA-sak 2022/277
Saken gjaldt en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale for vaskeritjenester. Et av tildelingskriteriene var «Miljø», hvor det skulle vurderes «Om leverandøren har, eller er i ferd med å innføre, et miljøledelsessystem […]». Kriteriet skulle vektes med 10 % ved evalueringen.
Klagenemnda fant at innklagede hadde anvendt et ulovlig tildelingskriterium. Bakgrunnen var at tildelingskriteriet kun la opp til at selve sertifiseringen som sådan ville gi uttelling; ikke de underliggende egenskapene leverandøren må ha for å oppfylle kravene som stilles til sertifisering. Nemnda uttalte at de ikke kunne se hvordan et sertifiseringsbevis eller -prosess isolert sett tilførte tilbudene noe, når det ikke var knyttet til konkrete miljøparametere som ytelsen evalueres på. Kriteriet var derfor ikke egnet til å bedømme sterke og svake sider ved tilbudte ytelser.
Bruken av det ulovlige tildelingskriteriet medførte ikke avlysningsplikt. Nemnda viste i den forbindelse til at kriteriet var vektet med 10 %, og at det ikke var holdepunkter for at feilen hadde påvirket utfallet eller deltakerinteressen i konkurransen.
Saken viser viktigheten av at oppdragsgiver – også ved utformingen av miljøkriterier – må påse at kriteriet er egnet til å bedømme sterke og svake sider ved tilbudene. Saken er også et eksempel på at bruken av et ulovlig tildelingskriterium ikke automatisk medfører avlysningsplikt.
KOFA-sak 2022/596
Saken gjaldt en åpen anbudskonkurranse for rammeavtaler om rørleggertjenester med tilhørende materiell. For vurdering av tildelingskriteriet kvalitet var det oppstilt flere vurderingsmomenter, blant annet leverandørens organisering og kapasitet, besittelse av interne ressurser og mulighet for innomhusløsning.
Klagenemnda viste til at dersom kriterier knyttet til kapasitet skal kunne benyttes som tildelingskriterium, må det knytte seg til hvordan kapasitetsutfordringer skal møtes i leveransen. Slik tildelingskriteriet var uformet i denne saken, la det opp til premiering av interne ressurser og interne løsninger uten en nærmere vurderingen av relevansen for rammeavtalen og uten at kvaliteten på ressursene ble nærmere evaluert. Tildelingskriteriet hadde dermed ikke den nødvendige tilknytningen til leveransen, og ble ansett ulovlig.
Ettersom klager hadde lavest pris og det skilte kun 0,53 poeng på kvalitet mellom klager og valgte leverandør, ble tilbudt kvalitet ansett å ha avgjørende betydning for utfallet av konkurransen. Det forelå derfor avlysningsplikt.
KOFA-sak 2022/322 og 2022/326
UiO gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale om kjøp av renholdsrekvisita. Priskriteriet i konkurransen skulle evalueres basert på 31 av de 277 etterspurte priselementene, noe som innebar at kun halvparten av rammeavtalens estimert verdi var gjenstand for evaluering. Ettersom disse priselementene heller ikke besto av et representativt utvalg av leveransen, fant nemnda at priskriteriet ikke var egnet til å utpeke tilbudet med lavets pris, og dermed mangler den tilstrekkelige tilknytningen til leveransen.
Klagenemnda slo kort fast at feilen kan ha påvirket utfallet av konkurransen, og at den ikke kan rettes. Det forelå derfor avlysningsplikt.
KOFA-sak 2022/587
Vefsn kommune gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for kjøp av vaskeritjenester. En av leverandørene anførte at konkurransen måtte avlyses som følge av at tildelingskriteriet «Leveringssikkerhet» var ulovlig. «Leveringssikkerhet» ville vurderes ut fra leverandørens beskrivelse av leveringssikkerhet og leveringsbetingelser «iht. krav i konkurransen».
Klagenemnda viste til at valgte leverandør hadde fått uttelling for hvordan de skulle sikre oppfyllelse av minstekravene, heller enn for meroppfyllelse av kravene. Formuleringen åpnet ikke for å vurdere meroppfyllelse av kravene, og måtte derfor anses som uklar. Klagenemnda fant på bakgrunn av dette at konkurransen måtte avlyses.
Eneleverandørunntaket og bruk av intensjonskunngjøring
KOFA-sak 2022/200
Innklagede hadde besluttet å inngå en kontrakt for anskaffelse av et toppsystem for sitt sentrale driftssystem med hjemmel i eneleverandørunntaket, og kunngjorde en intensjonskunngjøring om inngåelse av kontrakt. Klagenemnda kom til at vilkårene for bruk av eneleverandørunntaket ikke var oppfylt, og at en inngåelse av kontrakten i så fall ville utgjøre en ulovlig direkte anskaffelse.
Klagenemnda viste særlig til at selv om to toppsystemer kan være mindre effektivt og gi praktiske utfordringer sammenlignet med kun å ha ett toppsystem, kunne ikke et strategivalg om å gå over fra to til ett toppsystem begrunne bruken av eneleverandørunntaket. Tidligere kontrakter viste at det var teknisk mulig for andre leverandører å levere ett toppsystem. Det var heller ikke godtgjort at andre leverandører ikke kunne levere driftstjenester for det aktuelle toppsystemet.
KOFA-sak 2021/1908
Øygarden kommune publiserte en intensjonskunngjøring for kontraktsinngåelse om levering av systemet Framsikt med en estimert verdi på 2,6 MNOK. Klager mente at dette utgjorde en ulovlig direkte anskaffelse.
Spørsmålet i saken var om vilkårene for å benytte eneleverandørunntaket var oppfylt. Klagenemnda viste til at teknisk ekspertise er i stadig utvikling noe som skjerper terskelen for å sannsynliggjøre at det ikke eksisterer andre leverandører som ville kunne bli i stand til å levere ytelsen. Nemnda fant likevel at vilkårene var oppfylt fordi oppdragsgiver hadde skaffet seg en fullstendig oversikt over det aktuelle markedet og avdekket at det ikke forelå lignende alternativer som var ferdig eller under utvikling.
Saken viser at det ikke vil være tilstrekkelig med en intensjonskunngjøring alene, men at også begrunnelsen og dokumentasjon for det aktuelle unntaket må foreligge.
Saklig klageinteresse og krav til ytelsen
KOFA-sak 2022/138
Innklagede gjennomførte en åpen tilbudskonkurranse (del II-anskaffelse) for utbedring av tuneller. Det skulle blant annet leveres og monteres sikringsbolter i flere av tunellene. Klager – som var en mulig underleverandør av sikringsbolter – klaget anskaffelsen inn for Klagenemnda med påstand om at innklagede hadde oppstilt et konkurransebegrensende krav til sikringsboltene.
Klagenemnda tok først stilling til om klager hadde saklig klageinteresse. Klager deltok ikke i konkurransen, og var heller ikke en potensiell leverandør til konkurransen. Siden klagers anførsel knyttet seg til at deres mulighet til å delta som underleverandør av sikringsbolter var blitt urettmessig begrenset ved oppstillingen av et konkurransebegrensende krav, fant nemnda at klager hadde et aktuelt og reelt behov for å få prøvd lovmessigheten av kravet.
Anførselen om at innklagede, gjennom kravstillingen til sikringsboltenes stålkvalitet og duktilitet, hadde stilt et konkurransebegrensende krav, førte ikke frem. Innklagedes krav var begrunnet i sikkerhetshensyn. Nemnda uttalte at innklagedes innkjøpsfaglige skjønn var vidtrekkende ved den faglige vurderingen av hvilke krav som skulle stilles til bolten, og klagenemnda hadde ingen rettslige innvendinger mot innklagedes vurderinger.
Flere nyheter
