Nyhetsbrev: Revidert nasjonalbudsjett 2020, skatte- og avgiftsendringer

Endringer i opsjonsbeskatningen for små oppstartsselskaper

Regjeringen foreslår videre å utvide og forbedre opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap. For det første foreslås det å oppheve dagens vilkår om at personer som tildeles opsjoner under ordningen, må være ansatt i selskapet etter 1. januar 2018. Dette alene antas om lag å doble antallet ansatte som ordningen kan benyttes for. For det andre foreslås det å utvide ordningen slik at selskap med høyere antall ansatte og større driftsinntekter/balansesum enn det som gjelder i dag, kan benytte ordningen. Nye grenser foreslås satt til henholdsvis 25 ansatte og 25 mill. kroner.

Ordningen er ment å gjøre det enklere for små oppstartsselskap å rekruttere og holde på ansatte. Opsjonsskatteordningen utgjør statsstøtte etter reglene i EØS-avtalen, og endringene krever derfor notifisering og godkjenning fra ESA. Det er usikkert når ESA eventuelt vil godkjenne endringen.

Regjeringen foreslår at endringene gjøres varige. Se egen pressemelding om opsjonsskatteordningen.)

Endringer i avskrivningsreglene

Regjeringen følger også opp Stortingets anmodningsvedtak om å innføre en midlertidig ordning med startavskrivning for saldogruppe d (maskiner mv.) på 10 %. Avskrivingssatsen i 2020 øker dermed fra 20 til 30 %. Ettersom intensjonen er å stimulere til økte investeringer, foreslås at økt avskrivningssats bare skal omfatte driftsmidler som anskaffes fra og med forslaget trer i kraft.

Forslaget gjelder også for påkosting på eldre driftsmiddel i saldogruppe d, som etter de alminnelige reglene skal føres på saldo som skattemessig påkosting.

Tiltaket gjelder for 2020, og en eventuell videreføring for 2021 vurderes i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.

Omgåelsesregelen – fisjoner kan igjen bli rammet av omgåelsesregelen

Som følge av Rt. 2014 s. 227 (Conoco-Philips-dommen) har det blitt lagt til grunn at restruktureringer, etterfulgt av salg av aksjene i selskapet som har vært gjenstand for restrukturering, ikke vil være gjenstand for gjennomskjæring. Dette gjelder selv om et salg er planlagt før restruktureringen gjennomføres, og selv om salget skjer umiddelbart etter at restruktureringen er gjennomført. Som følge av uttalelser i forarbeidene til den lovfestede gjennomskjæringsregelen oppsto det imidlertid usikkerhet knyttet til hvorvidt standpunktet i Conoco-Philips-dommen vil bli lagt til grunn etter innføringen av de nye reglene. I Finanskomiteens innstilling til Stortinget, Innst. 24 L (2019-2020), ble det imidlertid presisert at fisjon med etterfølgende salg ikke skal gjennomskjæres.

Departementet gir nå en avklaring knyttet til omgåelsesregelen, hvor de legger til grunn at det er mye som taler for å bruke omgåelsesregelen på vanlig vis når annet enn fast eiendom blir overført på en slik måte, og mener at merknadene i Innst. 24 L (2019-2020) sikter til overføring av fast eiendom, som i dommen.

Det er svært uheldig at man igjen skaper usikkerhet rundt dette temaet i den vanskelige økonomiske perioden man nå er i og hvor det vil kunne oppstå behov for å restrukturere.

Redusert og utsatt arbeidsgiveravgift

Som tidligere varslet foreslår regjeringen en midlertidig reduksjon av arbeidsgiveravgiften på 4 % for tredje termin, det vil si mai og juni 2020. Ordningen gjøres generell, og det gis samme reduksjon for alle arbeidsgivere, uavhengig av i hvilken sone arbeidsgiver driver virksomhet i.

For arbeidsgivere i sone V eller på Svalbard, der satsen er null, foreslås det at det gis et lønnstilskudd tilsvarende 4 % av lønnsgrunnlaget. Tilskudd vil bare gis dersom lønnen som arbeidsgiver plikter å innberette ville ha utløst arbeidsgiveravgiftsplikt dersom satsen i sone V var høyere enn 0.

Forfall for arbeidsgiveravgiften utsettes fra 15. juli til 15. oktober 2020.

Utsatt frist for betaling av skatt og avgifter og redusert rente

I forbindelse med koronakrisen har Regjeringen gitt betalingsutsettelser for merverdiavgift, forskuddsskatt for selvstendige næringsdrivende, arbeidsgiveravgift, finansskatt og enkelte særavgifter. Sistnevnte gjelder blant annet drivstoffavgifter, grunnavgift på mineralolje, avgift på smøreolje, avgift på alkohol og alkoholfrie drikkevarer og avgift på drikkevareemballasje. Utsettelsene har vært rentefrie.

Regjeringen mener at virksomheter som fortsatt har betalingsproblemer som følge av virusutbruddet og som følge smitteverntiltak, skal ha anledning til å få nye betalingsutsettelser for skatter og avgifter i perioden 1. juli til 31. desember 2020. Det legges opp til at det må søkes om betalingsutsettelse og det vil bli fastsatt enkle og objektive kriterier slik at flere kan raskt få utsatt betaling. Dagens regelverk åpner også for utsettelse med betaling, men vilkårene er strenge, og vil ofte ikke være oppfylt for mange av de virksomhetene som i dag har likviditetsvanskeligheter som følge av koronakrisen.

Etter dagens regelverk skal det normalt regnes vanlig forsinkelsesrente fra forfall og frem til betaling. Forsinkelsesrenten er på 9,5 pst. De nye betalingsutsettelsene vil heller ikke være rentefrie, men det foreslås at forsinkelsesrenten reduseres til 6 pst. for skatter og avgifter som omfattes av ordningen.

Med en årlig rente på 6 pst. vil denne ordningen hovedsakelig være økonomisk interessant for skatteytere med likviditetsproblemer, og som har få andre finansieringsalternativ. De som har andre finansieringsalternativ, bør velge disse, og forsinkelsesrentene bør ikke settes lavere enn normal markedsrente ifølge departementet.

Det foreslås å gjennomføre ordningen ved at det gis forskriftshjemmel for utsatt betaling og nedsettelse av renter i økonomiske krisesituasjoner i skattebetalingsloven (ny § 15-4) og lov om statens innkrevingssentral § 8. Det er også lagt opp til at ordningen skal gjelde både for selskaper mv., enkeltmannsforetak og for personlige skatteytere. Ordningen vil gjelde for de fleste skatte- og avgiftskrav. Det er imidlertid enkelte unntak, blant annet krav om forskuddstrekk, omregistreringsavgift og engangsavgift for ikke-registrerte virksomheter/private, toll og avgifter som skal betales samtidig med innførsel av varer, samt erstatningskrav og andre krav som skyldneren kan klandres for.

Det foreslås at ordningen bare skal gjelde frem til 31. desember 2020. Avgjørelser om utsatt betaling etter skattebetalingsloven skal kunne treffes av skattekontoret. Det legges ikke opp til klageadgang.

Regjeringen foreslår at endringene skal gjelde tre i kraft straks.

Utsatt frist for foreldelse av krav om merverdiavgiftskompensasjon

Kommuner, fylkeskommuner og enkelte private og ideelle virksomheter har rett til å få kompensert merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester, med noen unntak. For kommuner og fylkeskommuner gjelder særlig korte frister for foreldelse av krav om merverdiavgiftskompensasjon. For eksempel vil krav som gjelder januar og februar foreldes allerede 10. juni. Rett til kompensasjon faller bort dersom kravet ikke fremsettes innenfor fristen. Dette vil kunne få store konsekvenser for økonomien i enkelte kommuner.

Regjeringen ønsker å avhjelpe arbeidspresset i kommunene og fylkeskommunene som følge av virusutbruddet, og foreslår at departementet gis adgang til å gi regler i forskrift om avvikende tidspunkt for foreldelse av krav om merverdiavgiftskompensasjon i enkelte situasjoner slik at fristen for krav for januar og februar 2020 utsettes til 31. august 2020.

Utsettelse av fristen for foreldelse av kompensasjon for merverdiavgift antas ikke å ha administrative følger eller betydning for proveny.

Reduserte utgifter og kompensasjon som følge av reduksjon i lav merverdiavgiftssats

I forbindelse med at den lave merverdiavgiftssatsen ble midlertidig redusert fra 12 til 6 pst. for tidsrommet fra og med 1. april til og med 31. oktober 2020 ble det ikke gjort justeringer i budsjettposter på utgiftssiden som ble påvirket av satsen for merverdiavgift.

Regjeringen foreslår å justere ned poster på utgiftssiden med til sammen MNOK 20, herunder å redusere støtten til NRK. Bakgrunnen skyldes at reduksjon i merverdiavgiftssatsen tilsier at støtten også bør reduseres. Regjeringen foreslår imidlertid ikke å redusere støtten til kjøp av persontransporttjenester, i og med at transportselskapene opplever en betydelig nedgang i reisende passasjerer på mellom 70 og 90 prosent.

Kutt i eiendomsskatten utsettes

Regjeringen varslet i Prop. 1 LS (2019 – 2020) Skatter, avgifter og toll 2020, at den tok sikte på å redusere den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille fra og med 2021. Regjeringen varsler nå at de tar sikte på å redusere den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig fra 2022.

Petroleumsskatt

Regjeringen har i tillegg fremlagt en egen proposisjon med forslag til endringer i petroleumsskatten, se Prop. 113 L (2019–2020). Regjeringen foreslår midlertidige endringer i petroleumsskattesystemet som vil gi tidligere fradrag, slik at betalingen av skatt utsettes og selskapenes likviditet økes med i størrelsesorden 100 mrd. kroner for 2020 og 2021. Formålet er å bedre selskapers likviditet og bidra til et investeringsvennlig regime som vil gi selskapene økte muligheter til å gjennomføre planlagte investeringer.

Les mer i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

Havbruksskatt

Regjeringen legger også frem forslag til oppfølging av Havbruksskatteutvalget, se Meld. St. 2 (2019–2020) Revidert nasjonalbudsjett 2020 og egen pressemelding om havbruksskatt.

Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2021 fremme forslag om å innføre en produksjonsavgift på 40 øre per kg produsert laks, ørret og regnbueørret. Avgiften innføres med virkning fra 1. januar 2021 og innbetales som en etterskuddspliktig skatt i 2022. Avgiften utbetales til havbrukskommunene og -fylkeskommunene i 2022.

Avskrivning for skip i næringsfart

Stortinget har anmodet regjeringen om å etablere en egen midlertidig skattemessig saldogruppe for skip i nærskipsfart. Regjeringen følger ikke opp dette forslaget, men foreslår likevel en forskriftshjemmel, slik at Finansdepartementet kan innføre en forhøyet avskrivningssats for nærskipsfart for skip som er ervervet i 2020, basert på nærmere vurderinger og avklaring med ESA.

Fortsatt redusert elavgift for utvinning av kryptovaluta i store datasentre

Regjeringen foreslår å oppheve Stortingets vedtak om å innføre full elavgift for utvinning av kryptovaluta i store datasentre. Vedtaket er ikke iverksatt, i påvente av nødvendig avklaring med ESA om forholdet til statsstøttereglene. Usikkerheten og mangelen på forutsigbarhet som næringen opplever nå, er uheldig. Å ha andre avgiftssatser for kraft som går til kryptoutvinning enn for kraft som går til andre aktiviteter i samme datasenter, innebærer også vanskelige avgrensninger og fører til problemer med gjennomføring og kontroll.

Merverdiavgiftsfritak for dybdejournalistikk

Regjeringen foreslår å utvide merverdiavgiftsfritaket for aviser til også å omfatte dybdejournalistikk. Medier som driver med denne type journalistisk produksjon, kan utnytte mulighetene som ligger i elektronisk publisering. Det er forutsatt at endringen trer i kraft 1. juli.