Ny dom fra Høyesterett avklarer retten til fast stilling ved ulovlig midlertidig ansettelse

Forrige uke avsa Høyesterett en enstemmig dom som fastslår at midlertidig ansettelse etter opplæringsloven ikke gir rett til fast ansettelse etter arbeidsmiljøloven. Den klare hovedregelen i norsk rett er at arbeidstakere skal ansettes fast, og at midlertidig ansettelser krever et særskilt grunnlag. Arbeidsmiljøloven § 14-9 gir rett til fast ansettelse for arbeidstakere som har vært midlertidig ansatt i mer enn tre år. Spørsmålet for Høyesterett var om opplæringslovens regel om midlertidig ansettelse måtte suppleres med arbeidsmiljølovens § 14-9.

Arbeidstakeren, en lærervikar uten godkjent lærerutdanning, krevde fast stilling med henvisning til at hun hadde jobbet i kommunen i mer enn tre år. Arbeidstakeren viste til at arbeidsmiljøloven § 14-9 syvende ledd (treårsregelen) er en generell regel som utfyller opplæringsloven. Det ble vist til at bestemmelsen måtte tolkes utvidende, slik at den også ga rett til fast ansettelse etter midlertidig ansettelse i tre år med grunnlag i opplæringsloven. Den kommunale arbeidsgiveren var uenig i at arbeidsmiljøloven § 14-9 syvende ledd kunne tolkes utvidende til også å omfatte midlertidig ansettelser etter opplæringsloven.

Høyesterett viste innledningsvis til arbeidsmiljølovens hovedregel om at arbeidstaker skal ansettes fast, og at midlertidig ansettelser krever et særskilt grunnlag. Både arbeidsmiljøloven og særlovgivning (her: opplæringsloven), oppstiller unntak fra hovedregelen om fast ansettelse. Høyesterett foretok en omfattende gjennomgang av forarbeidende til opplæringsloven og uttalte at det var et bevisst lovgivervalg å ikke gi rett til fast ansettelse etter fire år som midlertidig ansatt etter opplæringsloven § 10-6. På bakgrunn av den varierende kvaliteten på undervisningen, måtte kompetansebehovene i undervisningssektoren veie tyngre enn stillingsvernet til midlertidig ansatte. Det var derfor ikke tvilsomt at opplæringsloven bygget på en forutsetning om at midlertidig ansettelse etter opplæringsloven ikke ga grunnlag for fast ansettelse etter arbeidsmiljøloven. Høyesterett konkluderte dermed enstemmig med at retten til fast stilling ikke gjelder ved midlertidige ansettelser med grunnlag i opplæringsloven.

Selv om det norske arbeidslivet beveger seg i retning av å styrke retten til fast ansettelse, viser dommen fra Høyesterett at det fortsatt finnes klare og legitime unntak fra treårsregelen i arbeidsmiljøloven. Høyesterett åpner imidlertid for at en langvarig midlertidig ansettelse i spesielle tilfeller kan gi grunnlag for fast ansettelse etter ulovfestede regler. I hvilke tilfeller dette kan være aktuelt, må vurderes konkret og i lys av blant annet arbeidsforholdets lengde og karakter, arbeidstakers tilleggsutdanning og øvrig praksiserfaring.