NOU 2023: 26 Ny lov om offentlige anskaffelser

Første delutredning gjelder regelverkets struktur, forenkling av reglene over og under EØS-terskelverdi, ny formålsbestemmelse og tydeliggjøring av bestemmelsene om samfunnshensyn.

Anskaffelsesutvalget foreslår en ny lov om offentlige anskaffelser. Anskaffelsesloven utvides betydelig fra dagens lov, og inneholder mange av de bestemmelsene som i dag er forskriftsfestet. Det legges dermed opp til at anskaffelsesloven blir den sentrale kilden i norsk rett, og ikke de ulike anskaffelsesforskriftene. Anskaffelsesloven vil suppleres av anskaffelsesforskrifter, hvor tekniske detaljer kan reguleres.

Kort oppsummert består de største av utvalgets foreslåtte endringer i:

• Innslagspunktet for anskaffelseslovens virkeområde heves, og anskaffelsesregelverket vil først få anvendelse på anskaffelser med en estimert kontraktsverdi på kr 300 000 eks. mva. eller mer.
• For vare- og tjenesteanskaffelser under EØS-terskelverdi foreslår utvalget en betydelig forenkling, og reglene som i dag er i anskaffelsesforskriftens del II for disse anskaffelsene er foreslått fjernet. Dette innebærer at det ikke lenger vil være kunngjøringsplikt for disse anskaffelsene. Disse anskaffelsene må ikke lengre følge de grunnleggende prinsippene fra EU-retten. Imidlertid må oppdragsgiver sikre at anskaffelsene skjer på markedsmessige vilkår og opptrer i samsvar med forvaltningsrettslige prinsipper.
• Også for bygge- og anleggsanskaffelser har utvalget foreslått å forenkle dagens regler. Men som følge av at EØS-terskelverdien for disse anskaffelsene er forholdsvis høy, er det foreslått at anskaffelsene med en antatt verdi opp til 15 millioner kroner følger de samme forenklede reglene som for vare- og tjenesteanskaffelser under EØS-terskelverdi, jf. kulepunktet over. Videre er det foreslått at det for bygge- og anleggsanskaffelser med en antatt kontraktsverdi på mellom 3 og 15 millioner kroner gjelder en forenklet kunngjøring. Utvalgets flertall foreslår at bygge- og anleggsanskaffelsene med en antatt verdi over 15 millioner kroner skal følge reglene som gjelder over EØS-terskelverdi, men med noen presiseringer for å sikre fleksibilitet. Blant annet er det foreslått at oppdragsgiver fritt kan velge prosedyreform, kan fastsette egne tidsfrister, unnlate å bruke ESPD, velge bare å kunngjøre nasjonalt, samt at oppdragsgiver fritt kan innhente manglende dokumentasjon og opplysninger for å unngå avvisning som følge av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskrav.
• Utvalget foreslår at lovens formålsbestemmelse, i tillegg til å omfatte effektiv bruk av samfunnets ressurser, utvides til også å omfatte bærekraftig bruk av samfunnets ressurser.
• Videre foreslås det at oppdragsgiver pålegges å innrette sin anskaffelsespraksis slik at samfunnshensynene i formålsbestemmelsen overholdes. Oppdragsgiver skal ha rutiner for dette, og disse skal være offentlig tilgjengelig.
• Utvalget har foreslått å omformulere klima- og miljøbestemmelsen til «Grønn omstilling», som skal stille krav til at oppdragsgiver tar hensyn til klima og miljø i sine anskaffelser. For kunngjøringspliktige anskaffelser over EØS-terskelverdi, skal oppdragsgiver gjennomføre klima- og miljøkartlegging, stille krav til ytelsen og i enkelte tilfeller også stille krav eller kriterier i øvrige trinn av prosessen dersom det vil gi ytterligere klima- og miljøgevinst uten å medføre uforholdsmessige kostnader for oppdragsgiver. Utvalget har altså ikke stilt seg bak den nye klima- og miljøbestemmelsen hvor tildelingskriteriene skal vektes med 30 prosent.

Ellers er det verdt å merke seg at:

• Det foreslås dels endret terminologi i nytt regelverk, hvor det i utgangspunktet legges opp til å benytte terminologien som benyttes i den offisielle norske versjonen av anskaffelsesdirektivet.
• Utvalget foreslår at det i ny lovbestemmelse om konkurranse med forhandling klargjøres at det er tillatt å forhandle med tilbud som inneholder vesentlig avvik, da direktivet etter utvalgets syn ikke stenger for dette.
• Utvalget foreslår at terskelverdien for innslagspunktet for anskaffelseslovens virkeområde (kr 300 000) inflasjonsjusteres med jevne mellomrom, for å unngå at terskelen reelt sett senkes på sikt.

Høringsfristen er 10. februar 2024.

Den andre delutredningen er ventet i mai 2024. Her ser utvalget nærmere på spørsmål knyttet til åpenhet om eierskap og skatt, hensynet til lokale og regionale leverandører, avvisningsbestemmelsene, regelverkets geografiske anvendelsesområde, sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser, reglene om oppdragsgivers erstatningsansvar for brudd på regelverket og spørsmål om håndheving av anskaffelsesregelverket generelt.