Arbeidsliv: Arbeidsgiver dømt til å betale 2 750 000 kroner i erstatning etter urettmessig endringsoppsigelse

Sakens faktum og problemstilling i korte trekk
En eldre arbeidstaker med kjent forutgående historikk med psykisk sykdom hadde fått endret sine arbeidsoppgaver i vesentlig grad. Bakgrunnen for endringene var interne samarbeidsproblemerSom følge av arbeidsgivers behandling klarte ikke arbeidstakeren lenger å jobbe og stod dermed uten inntekt. Arbeidstakeren tok ut søksmål for tingretten  med krav om at endringsoppsigelsen var rettmessig og at han skulle få tilkjent erstatning for sitt inntektstap og oppreisning for arbeidsgivers behandling. 

Tingretten kom til at endringsoppsigelsen var ugyldig, og tilkjente arbeidstakeren samlet erstatning på 660 000 kroner. Arbeidstakeren anket over erstatningsutmålingen  til lagmannsretten. 

Lagmannsrettens vurdering
Lagmannsretten fastslo at endringsoppsigelsen bar preg av gjengjeldelse/straff, hastverk og uforsvarlig saksbehandling. Lagmannsretten fant det sannsynliggjort at arbeidsgiver hadde tatt utenforliggende og usaklige hensyn og viste til at endringsoppsigelsen var av avskjedslignende og avsluttende karakter. Det ble videre lagt til grunn at utviklingen av den psykiske sykdommen i forbindelse med endringsoppsigelsen var en naturlig følge av arbeidsgiverens opptreden overfor arbeidstakeren. Sammenholdt med arbeidstakerens høye alder burde arbeidsgiver forstått at han mest sannsynlig ikke ville kunne komme tilbake i arbeid. 

Lagmannsretten la til grunn at arbeidstakeren mest sannsynlig ville arbeidet frem til pensjonsalder i 2025 om han ikke hadde fått den urettmessige endringsoppsigelsen. Arbeidstakeren ble derfor tilkjent erstatning for lidt tap frem til domstidspunktet våren 2023, tilsvarende 875 000 kroner. Videre ble arbeidstakeren tilkjent erstatning for fremtidig tap i perioden fra domstidspunktet til oppnådd pensjonsalder i 2025 – ytterligere 1 775 000 kroner. Arbeidstakeren fikk i tillegg tilkjent oppreisning på 100 000 kroner som følge av arbeidsgivers atferd under oppsigelsesprosessen. 

Arbeidstakere som mister jobben har i utgangspunktet en tapsbegrensningsplikt, noe som innebærer at vedkommende aktivt må forsøke å skaffe seg annet inntektsgivende arbeid. I denne saken ble ikke arbeidstakeren lastet for at han ikke hadde klart å skaffe seg ny arbeidsinntekt, til tross for at han hadde vært utenfor arbeidsmarkedet i to år. Grunnen var hans høye alder og sviktende psykiske helsetilstand, kombinert med at retten mente arbeidsgivers handlinger var såpass klanderverdige. At arbeidstaker ikke hadde benyttet seg av retten til å stå i stillingen under tvisten om arbeidsforholdet var derfor forståelig. 

Hva kan vi ta med oss videre fra denne saken?
Også ved urettmessige endringsoppsigelser kan arbeidsgiver bli dømt til å betale høye erstatningssummer. Selv om arbeidstakeren får fortsette i virksomheten med nye arbeidsoppgaver, er det viktig at arbeidsgiverens behandling av arbeidstakeren er profesjonell og saklig.