Partene i arbeidslivet har ikke blitt enige om en ny IA-avtale, noe som kan få betydning for sykefraværsoppfølgingen fremover.
Hva er IA-avtalen?
Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er et samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet, og ble for første gang inngått i 2001. Formålet med avtalen er å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall, og slik bidra til å økt sysselsetting.
Forhandlingene om ny IA-avtale endte med brudd 4. desember 2024. Den gjeldende IA-avtalen utløper ved nyttår, og det betyr at arbeidslivet står uten IA-avtale fra 1. januar 2025.
Hva gjelder ved sykefravær fremover?
Pliktene og rettighetene knyttet til sykefravær følger av arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Verken retten til sykepenger, egenmelding eller sykefraværsoppfølging vil derfor påvirkes av at IA-avtalen ikke forlenges. Ordningen med utvidede egenmeldingsdager, henholdsvis åtte sammenhengende egenmeldingsdager i arbeidsgiverperioden og 24 egenmeldingsdager i løpet av et år, har siden 2019 ikke fulgt av selve IA-avtalen og vil derfor ikke påvirkes av bruddet i forhandlingene. Bedrifter kan selv beslutte om virksomheten skal ha utvidet rett til egenmeldingsdager.
Den foreløpig viktigste konsekvensen av at IA-avtalen ikke forlenges er at det ikke lenger vil foreligge et forpliktende samarbeid mellom partene i arbeidslivet om å redusere sykefravær og hindre frafall fra arbeidslivet. Myndighetenes plikt til å finansiere tiltak etter IA-avtalen vil også bortfalle.
Tiltak i IA-avtalen videreføres
Bevilgning til IA-tiltak etter dagens IA-avtale ligger i statsbudsjettet for 2025, og vil videreføres inntil videre. Dette gjelder for eksempel bransjeprogrammene for bransjer med særlig stort potensiale for reduksjon i sykefravær, NAV Arbeidslivssentrene og Arbeidsmiljøportalen.
