I ekspropriasjonsprosesser kan partene bli enige om forhåndstiltredelse av arealet eller rettigheten som avstås, til tross for at partene ikke enes om vederlaget for avståelsen. I en tiltredelsesavtale vil partene ha et større spillerom for å sikre ivaretakelse av interessene som berøres av ekspropriasjonssaken. Samtidig vil forhandlinger gi rom for at partene kan posisjonere seg godt i forkant av skjønnsprosessen.
Når partene i en ekspropriasjonssak ikke blir enige om erstatningen for avståelse av grunn eller rettigheter til fast eiendom er utgangspunktet at det må gjennomføres et ekspropriasjonsskjønn for å fastsette erstatningen etter reglene i vederlagsloven og ekspropriasjonsrettslige prinsipper. Vår erfaring er at partene i ekspropriasjonsprosesser ofte er tjent med å inngå avtaler om tiltredelse av grunn, til tross for at det er stor avstand mellom partene om erstatningsnivået for avstått areal eller rettighet. I tiltredelsesavtaler kan partene avtale prinsipper eller forutsetninger for skjønnsrettens fastsettelse av erstatningen. Slike vilkår vil gjelde som spesielle skjønnsforutsetninger i saken.
I en tiltredelsesavtale har partene anledning til å ta inn vilkår om andre goder som grunneier eller rettighetshaver har behov for. Typiske eksempler på slike avtalevilkår er sikring av alternative lokaler og parkeringsplasser under anleggsperioden, fremdrift i ekspropriasjonsprosjektet frist for tilbakelevering av midlertidig avståtte arealer eller fjerning av forurenset masse. Det er også vanlig at partene avtaler hvilken avsavnsrentesats som skal benyttes ved erstatningsutmålingen, og at det inntas en presisering i tiltredelsesavtalen om at den som eksproprierer bekoster teknisk og juridisk bistand til inngåelse av avtale og gjennomføring av avtaleskjønn.
Dersom grunneier eller rettighetshaver skal gjennomføre et utviklingsprosjekt parallelt med ekspropriasjonstiltaket kan det inntas vilkår i tiltredelsesavtalen om felles prosjektering, tilrettelegging av grunnforhold, og oppfyllelse av rekkefølgekrav for resteiendommen. For en eiendomsutvikler som avstår grunn vil det ofte ha en stor verdi å få inn slike vilkår i en tiltredelsesavtale, da det sikrer forutberegnelighet for og gjennomføringen av utviklingsprosjektet. Offentlige aktører, som ofte er de som eksproprierer areal eller rettigheter til infrastrukturprosjekter, kan ofte være tjent med å påta seg visse ytelser mot å få tiltredelse til arealene – og dermed gå i gang med ekspropriasjonstiltaket.
Som nevnt vil en tiltredelsesavtale, sammen med ekspropriasjonsregelverket, danne grunnlaget for skjønnsrettens fastsettelse av erstatningen i et avtaleskjønn. I store infrastrukturprosjekter er det vanlig at tiltredelsesavtaler inngås opptil flere år før skjønnsforhandlingene gjennomføres. Dette innebærer at formuleringene i en tiltredelsesavtale bør være nøye gjennomarbeidet, da de kan bli avgjørende for kompensasjonen som skjønnsretten fastsetter.
Flere nyheter
