Høyesterett: Hjertesyk offshorearbeider fikk nei til krav om fritak fra nattarbeid

Avgjørelsen gir viktige presiseringer av innholdet i ulempevurderingen som skal foretas ved arbeidstakers krav om fritak fra nattarbeid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-2 (2), herunder betydningen av tilbud om alternativt dagarbeid.

Sakens bakgrunn

En offshorearbeider som tidligere har hatt et hjerteinfarkt, krevde fritak fra nattarbeid etter arbeidsmiljøloven § 10-2 (2). Det var ikke omtvistet at arbeidstakerens helsetilstand medførte behov for fritak – mannens fastlege hadde på det sterkeste frarådet nattarbeid grunnet risiko for nye sykdomstilfeller.

Arbeidsgiver innvilget ikke fritak, men tilbudte isteden alternativt dagarbeid på land. Dette ble ikke akseptert, og offshorearbeideren gikk senere til søksmål mot arbeidsgiver. Han tapte saken både i tingretten, lagmannsretten og nå også i Høyesterett.

Spørsmålet Høyesterett tok stilling til, var om fritak for nattarbeid kunne gjennomføres uten «vesentlig ulempe» for arbeidsgiver, jf. arbeidsmiljøloven § 10-2 (2). Partene var enige om at bestemmelsens øvrige vilkår var oppfylt, nemlig at arbeidstakeren regelmessig arbeidet om natten, og at behovet for fritak skyldtes «helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner».

Offshorearbeideren mente det burde kunne tilrettelegges for at han skulle beholde sin nåværende stilling, uten nattskift, mens arbeidsgiveren pekte på en rekke utfordringer en slik løsning ville medføre for selskapet og at dette utelukket fritak.

Høyesteretts vurdering

Høyesterett uttalte at bestemmelsen primært gir rett til å beholde sin nåværende stilling, men altså uten plikt til å utføre nattarbeid. Det må vurderes om dette kan utføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.

Ulempevurderingen legger ifølge retten opp til en avveining av partenes motstridende interesser. Det er i utgangspunktet en høy terskel for at ulempene for virksomheten skal regnes som vesentlige. Terskelen vil imidlertid kunne variere, blant annet ut fra arbeidstakers begrunnelse for å ville unngå nattarbeid og virksomhetens muligheter til å tilby dagarbeid i en annen stilling. Virksomheten har likevel ingen plikt til å opprette en ny stilling eller si opp andre ansatte for å finne plass til den som ønsker fritak fra nattarbeid.

Ulempen for de øvrige ansatte ved å måtte overta nattevakter og hensynet til bedriftens behov for arbeidsplaner som gjør det mulig fortsatt å utføre oppdragene, er ifølge retten også relevant dersom dette overstiger det man normalt må regne med.

I den konkrete vurderingen la Høyesterett vekt på de ulemper øvrige ansatte ble utsatt for ved å måtte overta nattevakter og de organisatoriske problemer et fritak ville medføre for bedriften, herunder vansker med å kunne oppfylle sine offshoreoppdrag dersom arbeidstakeren ble fritatt for nattskift. Videre ble det tillagt stor vekt i arbeidsgivers favør at arbeidstakeren hadde fått tilbud om et alternativt dagarbeid på land, noe han ikke hadde vært villig til å diskutere.

På denne bakgrunn mente Høyesterett at fritak for nattarbeid ville medføre en «vesentlig ulempe» for virksomheten.

Hva kan vi ta med oss videre fra denne saken?

Dommen viser at arbeidsmiljøloven § 10-2 (2) legger opp til en bred interesseavveining, hvor tilbud om annet dagarbeid i virksomheten som arbeidstakeren er kvalifisert for vil kunne være et sentralt moment. Ulempene for virksomheten ved et fritak vil i slike tilfeller lettere kunne anses som vesentlige. Dommen kan tas til inntekt for at arbeidsgivere bør vurdere andre tilretteleggingsalternativer dersom et fritak for nattarbeid vil være krevende å gjennomføre.

Uttalelsene om vurderingen etter arbeidsmiljøloven § 10-2 (2) kan dessuten ha overføringsverdi til andre situasjoner hvor det skal foretas en ulempevurdering, for eksempel hvis arbeidstaker krever redusert arbeidstid.

Avgjørelsen kan leses her.