Høyesterett: Følgeskade av yrkessykdom godkjent som yrkesskade

Kort om saken

Saken gjaldt en tidligere brannmann, som siden han var ung voksen hadde hatt Bekhterevs sykdom. I 2018 fikk han påvist lymfekreft, som senere ble godkjent som yrkessykdom likestilt med yrkesskade etter folketrygdloven § 13-4. Kreftsykdommen medførte at den tidligere brannmannen måtte avslutte medikamentbehandlingen for Bekhterevs, noe som førte til en forverring av denne sykdommen. Den tidligere brannmannen søkte derfor om å få forverringen godkjent som en følgeskade av yrkessykdommen. Både NAV og Trygderetten avslo søknaden. Lagmannsretten stadfestet Trygderettens kjennelse, og saken ble anket til Høyesterett.

Det sentrale spørsmålet for Høyesterett var om forverringen kunne godkjennes som yrkesskade eller yrkessykdom etter folketrygdloven.

Høyesteretts vurdering

Høyesterett konkluderte med at yrkessykdommen (lymfekreften) var hovedårsaken til forverringen av Bekhterev-sykdommen, og at forverringen skulle godkjennes som yrkesskade.

Folketrygdloven §§ 13-3 og 13-4 regulerer i utgangspunktet uttømmende hvilke skader og sykdommer som på bestemte vilkår kan godkjennes som yrkesskade. Høyesterett viste imidlertid til at det gjennom fast og langvarig forvaltningspraksis er en viss adgang til å godkjenne også følgeskader av yrkesskade eller yrkessykdom.

Høyesterett la til grunn at følgetilstander kan godkjennes fullt ut som yrkesskade dersom hovedårsaken til tilstanden er en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom. Dette forutsetter at yrkesskaden eller yrkessykdommen må ha virket inn med mer enn 50 % på følgeskaden. Høyesterett la også til grunn at indirekte skadeårsaker på generelt grunnlag ikke kan utelukkes som hovedårsak til følgeskader, men at det må foretas en konkret vurdering i hver enkelt sak.

Det avgjørende var derfor om lymfekreften var hovedårsaken til forverringen av Bekhterevs-sykdommen. Høyesterett viste til at det ikke var yrkessykdommen i seg selv som rent faktisk forårsaket forverringen, men avslutningen av behandling som yrkessykdommen nødvendiggjorde. Høyesterett la avgjørende vekt på at den tidligere brannmannen ikke hadde symptomer fra Bekhterev før han fikk lymfekreft, og at han fortsatt ville vært frisk dersom han kunne fortsatt å bruke medikamentene.

Høyesterett mente at det var et grensetilfelle, men konkluderte med at yrkessykdommen lymfekreft var hovedårsaken til forverringen av den tidligere brannmannens Bekhterev og at forverringen derfor skulle godkjennes som yrkesskade.

Hva kan vi ta med oss videre fra denne dommen?

Dommen gir viktige avklaringer rundt godkjenning av følgeskader som yrkesskade eller yrkessykdom etter folketrygdloven. Forutsetningen er at yrkesskaden eller yrkessykdommen er hovedårsaken til følgetilstanden.

Dommen viser også at det må foretas en konkret vurdering i hver enkelt sak, og at grunnlidelser i mange tilfeller må anses som hovedårsak når den forverres etter en yrkesskade eller yrkessykdom.

Les mer om avgjørelsen her.