Denne uken landet byggfagsoverenskomsten sitt oppgjør etter forutgående varsel om streik. Det gjenstår å få landet overenskomstene for en rekke fag, herunder elektro, energi, heis, IKT og Service, og kabel.
Til forskjell fra fjorårets samordnede mellomoppgjør, foregår forhandlingene om hovedoppgjøret 2024 forbundsvis for de enkelte tariffavtalene.
Dagens situasjon er bemerkelsesverdig lik situasjonen ved hovedoppgjøret i 1974, som var preget av skyhøy inflasjon og endte med et rekordhøyt lønnsoppgjør. Vårt råd er å ta med seg lærdom fra 70-tallet: Forbundsvise forhandlinger kan være avhjelpende for å unngå «storstreik», men øker risikoen for streik i de forbundsvise tarifforhandlingene mellom de enkelte fagene.
Selv om streik i byggfagsoverenskomsten ble unngått i 1974, endte en tre ukers lang streik blant elektromontørene til slutt med tvungen lønnsnemd. I år skal elektrofagene i gang med sine forhandlinger den 22. april.
Vi anbefaler derfor å ha klart for seg hvordan virkningene av en streik i tilstøtende bransjer skal håndteres, både i pågående prosjekter, i prosjekter som nærmer seg oppstart, men også i fremtidige kontraktsforhandlinger.
Entreprenørens krav ved streik
Det klare utgangspunktet er at forsinkelser som knytter seg til streik gir krav på fristforlengelse tilsvarende forsinkelsen som streiken forårsaker (jf. f.eks. NS 8405 pkt. 24.3).
Dersom forholdet (her: streiken) som gir fremdriftskonsekvens burde vært tatt i betraktning ved kontraktsinngåelse gjelder ikke utgangspunktet om at streik gir krav på fristforlengelse. I tider hvor risikoen for streik er forhøyet, og mer eller mindre vedvarende, kan det være utfordrende å avgjøre om forhøyet risiko for streik burde vært varslet og/eller tatt i betraktning ved kontraktsinngåelse.
Korona-situasjonen som oppsto i 2020 er et eksempel på en situasjon som det – etter hvert som tiden gikk – var uklart om faktisk var en uforutsett hendelse iht. force majeure-bestemmelsen, eller ikke. For å unngå usikkerhet ble det i kontraktsforslag mellom aktører i bransjen vanlig å innta bestemmelser som spesifikt regulerte forsinkelser knyttet til korona-situasjonen og at dette skulle betraktes som force-majeure.
Ved inngåelse av kontrakter bør entreprenører innta forbehold om at streik er å anse som force majeure i sitt tilbud, eventuelt sørge for at dette fastsettes i kontrakten mellom partene. På denne måten fjernes tvilen om hvorvidt terskelen for å betegne forhold som force majeure er oppfylt for kontrakter som inngås i tider hvor det er forhøyet fare for streik.
Det er viktig å merke seg at et berettiget krav på fristforlengelse som følge av streik, ikke gir krav på vederlagsjustering, jf. NS 8405 pkt. 25.2 første ledd. Kostnader for rigg og drift, administrasjonskostnader, produktivitetstap som skyldes streik må dekkes av kontraktspartene selv.
Byggherren vil riktignok i etterkant av en streik kunne pålegge entreprenøren å forsere inn forsinkelsene streiken påfører prosjektet mot å dekke entreprenørens forseringsutgifter, jf. NS 8405 pkt. 22.2 sammenholdt med pkt. 25.2 bokstav a. Forseringsplikten forutsetter riktignok at vilkårene for forsering er oppfylt. Forseringsplikten gjelder ikke ubegrenset.
Ved streik oppstår alltid spørsmål knyttet til hvorvidt selve arbeidet kan gjennomføres på noe annet vis.
Partene har en plikt til å forebygge og begrense skadevirkningene av eventuelle forsinkelser jf. NS 8405 pkt. 24.5 annet ledd. Vi anbefaler å følge med på når streikeforhandlingene for de enkelte fagene pågår, og – hvis det lar seg gjøre – å tilpasse eventuelle arbeidsoperasjoner som er kritiske for andre fag, slik at den forhøyede faren for streik hensyntas i disse periodene.
Utgangspunktet om krav på fristforlengelse ved omlegging av arbeidet som går utover de påregnelige rammene for kontraktsarbeidet ligger imidlertid fast.
På samme måte som entreprenøren ikke kan kreve tilleggsvederlag av byggherren, kan heller ikke byggherren kreve erstatning av entreprenøren for utgifter som følge av streiken i seg selv. Kontraktsarbeidet må imidlertid sikres tilstrekkelig før arbeidet eventuelt nedlegges, slik at det ikke oppstår skade på dette.
Oppdragsgiver har anledning til å hente inn andre virksomheter til å utføre arbeid for å ivareta egne eller egne kunders interesse, men ikke for å hjelpe en streikerammet leverandør. Innhenting av ikke-streikende arbeidskraft er ikke i seg selv ulovlig, men begrenses av såkalt «soft law» av forbundsvise retningslinjer, potensiale for stort omdømmetap (det moralske synet på streikebryteri), og andre «ikke-rettslige konsekvenser». Av samme årsak vil det i praksis være få virksomheter som er villige til å påta seg det aktuelle arbeidet.
De formelle kravene til varsel ved streik
Det må sendes skriftlig varsel «uten ugrunnet opphold» om krav på fristforlengelse for prosjekter som rammes av streik (NS 8405 pkt. 24.4 jf. 24.3).
Fristen «uten ugrunnet opphold» innebærer at det må sendes varsel nokså umiddelbart, og uansett ikke senere enn noen få dager, etter at det er klart at forsinkelser vil oppstå som følge av streik.
Det bør dermed ikke ventes med å sende nøytralt varsel dersom streik hos de aktuelle aktørene kan påvirke byggeprosjektet. For sent varsel gjør at kravet tapes og entreprenøren må selv bære risikoen, herunder kostnadskonsekvenser, for de forsinkelsene som har oppstått.
Det er ikke tvilsomt at det bør sendes varsel om fristforlengelse ved så konkret streikefare som situasjonen ble inneværende uke.
Ettersom formålet med varsling er å gi kontraktsparter anledning til å håndtere følgene av det forholdet som kan få konsekvenser for prosjektet, bør det være lav terskel for å sende nøytralt varsel dersom det er grunn til å tro at streik i tilstøtende bransjer kan få innvirkning på prosjektet.
Det er ikke nødvendig å spesifisere hvor lenge forsinkelsen er antatt å vedvare, men det må komme klart frem at det kreves forlenget frist. Det nøytrale varselet må senere følges opp med et spesifisert varsel hvor beregningen av fristforlengelsen fastsettes, jf. NS 8405 pkt. 24.5. Fristforlengelsen vil da svare til den virkningen streiken har hatt på fremdriften i det konkrete kontraktsforholdet i det aktuelle prosjektet.
På samme vis må byggherren varsle krav om fristforlengelse for forsinkelser hos de streikende sideentreprenørene. Hvis ikke byggherren overholder varslingsplikten, vil byggherren miste sitt krav på fristforlengelse, og mangelen på varsel og den påfølgende forsinkelsen vil anses som en svikt i byggherrens medvirkningsplikt som vil gi entreprenøren krav på vederlagsjustering etter NS 8405 pkt. 25.2 bokstav b.
Er det ett råd som ikke kan gjentas for mange ganger, så er det følgende: Send varsel til kontraktsparten om alle forhold som kan ha betydning for økonomien og fremdriften i prosjektet, såkalte nøytrale varsler.
Kontraktsrisiko i inflasjonstider
Økt fare for at prosjekter påvirkes av streik er kun ett av symptomene på høy inflasjon. Enda viktigere er det å ha klart for seg at det generelle risikobildet har endret seg. På relativt kort tid har byggebransjen gått fra høy aktivitet, til stor konkurranse om oppdragene og tilhørende press på marginene. Lavere marginer fører til høyere konfliktnivå.
Vi mener det i tiden fremover er særlig verdt å ha søkelys på fasen før kontraktsignering. Vår klare anbefaling er å benytte standardavtalenes blanketter. I tillegg til at blankettene er balanserte (tilsynelatende «små» endringer i kontraktsteksten kan velte om på kontraktens balanse), er det ressursbesparende for partene å benytte slike «ferdigforhandlede» maler.
Vi vil avslutningsvis anbefale at manglende indeksregulering av kontraktssummen unngås. Høy lønnsvekst og lav kronekurs gjør at inflasjonen kan bite seg fast i lengre tid. Den aktuelle bransjeindeksen for det konkrete oppdraget bør benyttes.
Ettersom oppdragsgiver har styringsretten over prosjektet bør det overveies nøye før hovedregelen i standardkontraktene om indeksregulering fravikes uten at dette gjenspeiles i kontraktsprisen.
