Flertall i Stortinget for at entreprenører ikke skal innbetale moms før omtvistede krav er avklart

Innberetning og innbetaling av merverdiavgift bygger på fakturaprinsippet. Det er uten betydning for betalingsplikten for merverdiavgift om kravet faktisk blir betalt eller ikke. Merverdiavgiften skal innbetales til staten også i situasjoner hvor byggherren/oppdragsgiver nekter å betale kravet.

Nye regler fra 2021 om utsettelse av betaling av moms til fullføring

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2021, vedtok Stortinget at fakturering og innberetning og betaling av merverdiavgift i tilknytning til bygge- og anleggsarbeid kan utsettes til fullføring. Vedtaket ble fulgt opp gjennom endring i bokføringsforskriften § 8-1-2a, som trådte i kraft 1. januar 2021. Før regelendringen var utgangspunktet at entreprenører måtte fakturere og innbetale moms til staten i takt med fremdriften av byggearbeidene – selv om oppdragsgiver bestred kravet og ikke betalte.

Går omsider mot løsning på momsproblemet

Bransjen har imidlertid lenge arbeidet for at betaling av momsen på omtvistede krav må utsettes til kravet er avklart.

Finanskomiteens flertall har nå innstilt på å suspendere innbetaling av moms på omtvistede krav i bygge- og anleggsbransjen til kravet er avklart. Dette er svært gode nyheter for bransjen. Forslaget ble fremmet av representant fra Fremskrittsdepartementet, og fikk sin tilslutning fra opposisjonspartiene på Stortinget.

Komiteens flertall viser blant annet til at virksomheter, som er underlagt «hoppeplikten», er pålagt en særegen plikt til å fullføre oppdrag selv om det er uenighet rundt oppdraget og oppgjøret for dette. Dermed påløper også en særskilt risiko og likviditetsmessig utfordring. Dette taler for at det utformes særskilte regler for bygg- og anleggsbransjen om at krav om betaling av merverdiavgift først inntreffer etter at et omtvistet krav er endelig avklart. Det fremstår urimelig at det er entreprenørene, og ikke staten, som har avgiftsrisikoen i tilfeller hvor det tar tid å avklare om, og eventuelt hvor mye merverdiavgift, som skal beregnes. Dette er særlig urimelig i tilfeller hvor det er staten som er oppdragsgiver. Reglene innebærer en særskilt stor belastning for små og mellomstore entreprenører, som ikke har store nok likviditetsreserver til å kunne forskuttere innbetaling av millionbeløp i mva. i årevis mens en tvist avklares, og som heller ikke har ressurser til å forfølge omtvistede saker i rettsvesenet. Dette kan bidra til en konkurransevridende effekt til ulempe for de mindre aktørene. Dagens regelverk kan redusere entreprenørenes evne til å delta i fremtidige konkurranser om oppdrag, og i verste fall kan enkelte gå konkurs.

En endring vil også innebære en forenkling, ved at tidfesting av omtvistede krav i tilknytning til bygge- og anleggskontrakter vil være de samme innenfor henholdsvis skatte- og avgiftsretten.

Mindretallet, bestående av regjeringspartiene, påpeker at det kan være problematisk å gi en særregel innenfor en enkelt bransje. Problemstillingene med omtvistede krav er heller ikke unik for bygge- og anleggsbransjen, og store sluttoppgjørstvister kan oppstå også innenfor andre bransjer, for eksempel i kontrakter om større IKT-leveranser. Det ble også vist til at merverdiavgiftsplikten er en del av det store bildet som entreprenøren må ta høyde for. En regelendring vil kunne innebære en forskjellsbehandling mellom ulike leverandører innenfor ett og samme prosjekt, eksempelvis leverandører som bare leverer byggevarer, og entreprenør som leverer materialer som ledd i en entrepriseavtale. Det ble også vist til risikoen for uønskede tilpasninger, avgrensningsproblemer og kontrollutfordringer, som bør utredes nærmere. Saken må også vurderes i lys av statsstøtteregelverket i EØS-avtalen og avklares med ESA før de kan tre i kraft.

Virkninger

I innstillingen har Finanskomiteen fremmet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige forskrifts- og/eller regelendringer slik at innberetning og betaling av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet suspenderes inntil omtvistede krav er avklart, og komme tilbake med nødvendig budsjettmessig oppfølging snarest og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Basert på dette må det forventes at regjeringen følger opp vedtaket og at det fremmes forslag til endring senest i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2022. Regjeringen må også vurdere om saken skal forelegges for ESA til vurdering. Vi antar at regelendring kan tidligst skje med virkning fra og med 2022.

Vi antar at det vil komme nærmere retningslinjer for avgrensningen av hva som skal til for at et krav er «avklart». Finanskomiteen uttaler at det er «rimelig at entreprenørenes forpliktelse til å svare merverdiavgift til staten oppstår først på det tidspunkt en eventuell tvist er avklart, dvs. på det tidspunkt det er avklart at entreprenøren har krav på vederlag og det dessuten er avklart hvor stort vederlag entreprenøren har krav på (vår utheving).

I utgangspunktet vil kravet anses avklart når det er oppnådd enighet mellom partene om kravets eksistens og størrelse eller når kravet er blitt rettslig avgjort. En slik regelendring vil lette bransjens likviditetsutfordringer ved omtvistede krav betydelig samt bidra til økt forutberegnelighet og også administrative forenklinger. Vi følger utviklingen tett og vil komme tilbake så snart det foreligger mer informasjon.

Les mer her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2020-2021/inns-202021-348s

Har du spørsmål knyttet til håndteringen av merverdiavgift i entrepriseprosjekter ta gjerne kontakt med Grettes ekspert på merverdiavgift, Kari-Ann Mosti.