Ekspertutvalg foreslår radikal omlegging av merverdiavgiftssatsene

Forslaget innebærer en radikal omlegging av merverdiavgiftssatsene. Dersom reformen gjennomføres vil dette kunne få til dels dramatiske konsekvenser for en rekke næringer og bransjer, som vil få en betydelig høyere avgiftsbelastning i form av høyere satser.

Forslaget rammer blant annet omsetning av aviser, bøker, tidsskrifter, næringsmidler, persontransport, hotell- og overnatting, elbiler og enkelte ytelser innenfor kultur, idrett og underholdning mv. Forslaget har allerede mottatt sterk kritikk fra flere aktører.

Utvalgets mandat

Ekspertutvalget ble oppnevnt 18. januar 2019. I mandatet ble utvalget bedt om å utrede en enklere merverdiavgift med færre satser.

Utvalget fikk i oppgave å vurdere og legge frem anbefalinger om 1) hvordan merverdiavgiften kan utformes enklere og med færre satser og 2) hensyn som kan begrunne reduserte satser og nullsatser i merverdiavgiften, for eksempel hensyn til miljø, fordeling eller folkehelse.

Utvalgets vurderinger og anbefalinger er nedfelt i NOU 2019:11 «Enklere merverdiavgift med én merverdiavgiftssats» og ble overrakt finansministeren den 15. mai. 2019.

Nærmere om utvalgets konklusjoner

Utvalget anbefaler at dagens reduserte satser og nullsatser avvikles, og at det innføres én felles merverdiavgiftssats på 25 pst (på sikt vil denne kunne tenkes å reduseres til 23 pst.).

Omleggingen til én felles sats vil innebære en betydelig omstilling for næringene som er berørt, og utvalget foreslår derfor at omleggingen bør gjennomføres i to trinn og i løpet av tre år. Utvalget foreslår som et første skritt å:

• Avvikle den reduserte satsen for matvarer
• Innføre merverdiavgift med lav sats (12 prosent) for varer og tjenester med nullsats

Andre skritt gjennomføres ved å innføre én felles merverdiavgiftssats. Det innebærer at varer og tjenester som i dag er omfattet av den lave satsen eller fritatt også vil få alminnelig merverdiavgiftssats.

Utvalget har imidlertid avgrenset sitt arbeid og sine vurderinger mot enkelte av de gjeldende fritak. Dette gjelder nullsatsene for eksport og annen omsetning som er (delvis) begrunnet med sin tilknytning til utlandet, eksempelvis fritakene for omsetning av fartøyer, luftfartøyer og plattformer mv. Videre har utvalget avgrenset mot nullsatsene som gjelder «bruktbiler», virksomhetsoverdragelser, samt enkelte andre ytelser.

Hensyn bak utvalgets konklusjoner

• Merverdiavgiftens formål bør være å skaffe staten inntekter på en enkel måte.
• Merverdiavgiften bør være mest mulig nøytral og enkel å praktisere. Det tilsier at merverdiavgiften utformes på et bredt grunnlag og med bare én sats.
• Mål som å fremme folkehelse, miljø og fordeling kan mest målrettet ivaretas ved å bruke andre virkemidler enn reduserte satser og nullsatser i merverdiavgiften.

Alle varer og tjenester bør prinsipielt ha samme sats, og merverdiavgiftssystemet bør ikke brukes til å stimulere enkelte former for forbruk eller tilgodese visse næringer på bekostning av andre. Differensierte satser medfører vanskelige avgrensninger, som øker de administrative kostnadene både for de næringsdrivende, Skatteetaten og domstolene. Utvalget understreker videre at de differensierte satsene medfører betydelige kostnader for samfunnet. Det er ikke målrettet å bruke merverdiavgiften til å ivareta andre hensyn enn å skaffe staten inntekter. Utvalget vurderer at hensynene som ligger til grunn for å differensiere merverdiavgiften, ville vært bedre og mer effektivt ivaretatt ved å bruke andre virkemidler.

Utvalget legger opp til å sette til side inntil 5 mrd. kroner for kompensasjon og mer målrettede støtteordninger. Når reformen er fullt innfaset og det settes til side 5 mrd. kroner til kompensasjoner vil det være igjen om lag 25 mrd. kroner som enten kan brukes til å redusere den alminnelige merverdiavgiftssatsen til 23 pst., eller redusere andre skatter og avgifter.