Digitalytelsesloven – Hva du må vite om du leverer digitale tjenester til forbrukere

Skrevet av advokatfullmektig Katinka W. Hjelt

Bakgrunn

Digitalytelsesloven er innført på bakgrunn av EU-direktiv 2019/770, og skal harmonisere regelverket i EU/EØS for levering av digitale ytelser til forbrukere. Dette skal gi økt forutsigbarhet for leverandører, samt øke forbrukeres vern i avtaleforhold om digitale ytelser med næringsdrivende. På bakgrunn av disse hensyn gir regelverket både klarere føringer for hvilke kontraktsrettslige regler leverandører av digitale ytelser må forholde seg til, men også skjerpede krav til leverandørers opptreden i slike avtaler med forbrukere. Leverandører som omfattes av loven bør derfor allerede ha gjort eller nå gjøre en gjennomgang av hvilke krav digitalytelsesloven stiller til den enkeltes virksomhet.

Digitalytelseslovens virkeområde

Digitalytelsesloven omfatter avtaleforhold om levering av «digitale ytelser» mot «vederlag» i «forbrukerforhold» jf. § 1. Loven er utformet etter mønster fra forbrukerkjøpsloven, og i likhet med denne regulerer digitalytelsesloven avtaleforhold mellom leverandører som opptrer i næringsvirksomhet, og en fysisk person som hovedsakelig ikke opptrer i næringsvirksomhet. Gjenstand for kontraktsforholdet er derimot «digitale ytelser» og omfatter både digitalt innhold og digitale tjenester. «Digitalt innhold» er data som fremstilles og leveres i digital form, mens «digitale tjenester» er tjenester som gjør det mulig for brukeren å frembringe, behandle, lagre eller få tilgang til data i digital form. Eksempler på digitale ytelser er programmer for elektronisk databehandling, applikasjoner, lydfiler, musikkfiler, digitale spill og e-bøker. Loven får anvendelse uavhengig av hvilket medium som brukes til overføring eller tilgjengeliggjøring av det digitale innholdet eller tjenesten, men digitale ytelser som leveres og er sammenknyttet med en fysisk ting vil derimot ikke omfattes. Videre angir loven at vederlag for digitale ytelser typisk vil være penger, men etter personvernforordningen (GDPR) kan det også være avgivelse av personopplysninger, og utvider slik lovens virkeområde til også å gjelde eksempelvis applikasjoner som Facebook, Snapchat og Instagram. Dermed har digitalytelsesloven en side mot personvernlovgivningen, og det er derfor viktig at leverandører parallelt etterlever regler etter GDPR og personopplysningsloven. Ved motstrid vil GDPR og personopplysningsloven ha forrang, noe som også vises i enkelte særreguleringer i digitalytelseslovens bestemmelser der den enkeltes rett til å bestemme over egne personopplysninger vektes tyngre enn leverandørens rettigheter.

«Key Takeaways» for leverandører omfattet av digitalytelsesloven

Dersom din virksomhet omfattes av digitalytelsesloven kan dette medføre et behov for nye eller endrede tiltak som tilpasser leveransen av ytelsen etter de nye reglene, og som kan redusere virksomhetens risiko for økonomisk tap i avtaleforholdet. Vi har utformet en liste over forhold vi mener leverandører bør rette et ekstra blikk mot:

• Leverandører plikter å sende ut en påminnelse hver sjette måned til forbrukeren om at avtalen løper og forbrukerens oppsigelsesrett, og rutiner for dette vil være fordelaktig å implementere i virksomheten. Påminnelsene skal gis til forbruker via kontaktinformasjon som forbrukeren har oppgitt. Mangelfullt varsel medfører at forbrukeren kostnadsfritt kan si opp avtalen med virkning fra tidspunktet påminnelsen senest skulle vært sendt.
• Leverandører bør ved avtaleinngåelsen informere om tekniske krav til forbrukerens digitale miljø som stilles for bruk av den digitale ytelsen, herunder maskinvare, programvare og nettverk. Om tilstrekkelig informasjon rundt slike krav er gitt av leverandøren vil bevisbyrden ved en eventuell mangel flyttes over på forbrukeren.
• Virksomheten må tilrettelegge for at forbrukere enkelt kan finne frem til og gjennomføre en oppsigelse av avtalen gjennom samme kommunikasjonsmiddel som avtalen ble inngått med.
• Avtaler om digitale ytelser med periodevis betaling vil automatisk anses sagt opp der et krav ikke er betalt i en periode på seks måneder etter at kravet på vederlag er forfalt uten å ha blitt betalt.
• Leverandører må gi tilstrekkelig tydelig informasjon om oppdateringer som gjør at ytelsen svarer til avtalte og alminnelige krav til ytelsen, samt gi informasjon om konsekvenser for forbrukeren ved å ikke gjennomføre nødvendige oppdateringer.
• Der personopplysninger benyttes som vederlag kan forbrukeren heve avtalen selv om mangelen er uvesentlig.
• Leverandører bør ha tiltak som reduserer risikoen for uriktige installasjoner og sørge for å minimere feil i installasjonsveiledninger. Mangelfull installasjon fra leverandører og feil i installasjonsveiledninger kan gjøres gjeldende som en mangel av forbrukeren der feil ved ytelsen skyldes uriktig installasjonen fra leverandøren eller i installasjonsveiledningen.
• Der samtykke benyttes som behandlingsgrunnlag for personopplysninger etter GDPR vil en tilbaketrekning av samtykket sannsynligvis ikke gi mulighet for misligholdsbeføyelser, men bare medføre at leverandørens plikt til å yte sin tjeneste bortfaller.
• Leverandørens adgang til prisendringer i avtaler om løpende ytelser må reguleres i avtalen med forbrukeren for å kunne gjøres gjeldende. Prisendringer til forbrukers ugunst kan bare gjøres gjeldende der leverandøren informerer om endringen i rimelig tid før den inntrer. Dersom endringen overstiger endringen i konsumprisindeksen, har forbrukeren en utvidet og kostnadsfri oppsigelsesadgang fra endringen trer i kraft.
• Endringer utover det som er nødvendig for å holde ytelsen i samsvar med avtalte og alminnelige krav må ha grunnlag i avtalen mellom leverandør og forbruker. Dersom avtalen ikke regulerer dette avskjæres adgangen til slike endringer.
• For endringer som påvirker den digitale ytelsen til ugunst for forbrukeren på en ikke uvesentlig måte må det gis varsel innen rimelig tid før endringen. Hva som anses «ikke uvesentlig» beror på en konkret vurdering av ytelsens art og formål. Slike endringer vil også medføre en utvidet hevingsrett for forbrukeren dersom ikke ytelsen kan beholdes uendret og i samsvar med avtalte og alminnelige krav.
• For løpende ytelser med avtalt bindingstid utover seks måneder må avtalen innebære en økonomisk fordel som står i forhold til bindingstidens lengde, eksempelvis en prisreduksjon per måned eller tilgang til ekstra funksjoner.
• For at leverandøren skal ha krav på erstatning ved oppsigelse i bindingstiden må en normalerstatning være fastsatt på forhånd. Normalerstatningen skal være basert på virksomhetens antatte økonomiske tap og fordelen forbrukeren har fått ved å inngå avtalen med bindingstid.

Den angitte listen er ikke uttømmende over nye forhold leverandører må forholde seg til, men gir en oversikt over det vi mener er viktige punkter å merke seg.

Dersom du ønsker mer informasjon og bistand relatert til hvordan din virksomhet kan tilpasse seg digitalytelsesloven på en god måte, ta gjerne kontakt med Grettes avdeling for teknologi og digitalisering.

LENKER:

Digitalytelsesloven (lenke til Lovdata.no)

Personopplysningsloven og GDPR (lenke til Lovdata.no)

Forarbeid til digitalytelsesloven – Prop. 66 LS (2021-2022) (lenke til regjeringen.no)

GRETTE TEKNOLOGI OG DIGITALISERING: Grettes avdeling for teknologi og digitalisering er spesialister innen rettslige utfordringer innen teknologi/IKT, media, immaterielle rettigheter/opphavsrett og personvern/informasjonssikkerhet. Vi har lang erfaring med å gi pragmatiske råd til både offentlige og private virksomheter, fra planlegging av prosjekter til gjennomføring og med mål om å unngå kostbare konflikter.  Ta gjerne uforpliktende kontakt med avdelingsleder Peter Lenda på pele@grette.no.