Gulating lagmannsrett har nylig avsagt en dom hvor betongleverandøren fikk medhold i at totalentreprenøren var ansvarlig for nedsatt produktivitet i forbindelse med montering av prefabrikkerte betongelementer. Dommen er et godt eksempel på at hver av partene selv bærer risikoen for de ytelser og funksjoner som den enkelte skal bidra med etter kontraktsforholdet, noe som er sentralt ved entreprisekontrakter.
Saken gjaldt flere krav i forbindelse med en totalentreprise inngått mellom totalentreprenøren og betongleverandøren for utførelse av prefabrikkerte betongelementer på et større boligprosjekt i Leirvik på øya Stord i Vestland. Entreprisekontrakten inngått mellom totalentreprenøren og betongleverandøren var basert på NS 8407 og omfattet prosjektering, leveranse og montasje av betongelementer.
Totalentreprenøren skulle selv forestå plasstøpte betongarbeider i underetasjen inkludert dekket over grunnmur, mens betongleverandøren skulle utføre betongvegger og betongkonstruksjoner oppover i bygget over underetasjen. Betongelementene som var betongleverandørens leveranse ble produsert i fabrikk og deretter levert og montert på stedet ved bruk av kran. Elementene skulle monteres ved hjelp av rør-i-rør-system, hvor såkalte spirorør ble støpt inn i betongen på fabrikk. Skulle det vise seg at det var avvik med tanke på plassering av rør, måtte det borres hull i betongen på stedet. Totalentreprenøren på sin side hadde ansvar for plassering av spirorør i sålen som betongleverandøren skulle bygge på, noe betongleverandøren også hadde tatt uttrykkelig forbehold om i sitt tilbud. Det var videre betongleverandøren som skulle utarbeide hylseplan/innstøpningsplan.
Betongleverandøren fremsatte flere krav i tilknytning til feilplassering av hull til spirorør. Underveis i utførelsen ble det avdekket at totalentreprenøren hadde plassert en rekke av hullene til spirorørene i underetasjen på feil sted, i tillegg til andre feil, noe som medførte en forsinkelse av betongleverandørens fremdrift med montering av betongelementene. Videre var det uenighet om manglende plasstøpte betongkonstruksjoner som skulle danne underlaget for betongleverandørens betongelementer.
Som følge av disse avvikene fremsatte betongleverandøren krav om tilleggsvederlag for ventetid, det vil si nedsatt produktivitet. Betongleverandøren anførte at vedkommende ble forsinket både som følge av disse avvikene med de plassøpte spirorørene og som følge av at totalentreprenøren ikke var ferdig med sine plasstøpte betongkonstruksjoner da betongleverandøren skulle starte montering av sine betongelementer.
De spørsmål som lagmannsretten skulle ta stilling til var altså om totalentreprenørens leveranse av de plasstøpte spirorørene var mangelfull, og om en eventuell mangelfull leveranse ga grunnlag for vederlagsjustering for redusert produktivitet, ventetid.
Lagmannsretten gjennomgikk sentrale dokumentbevis i saken, blant annet referat fra oppstartmøtet mellom partene, og pekte på at totalentreprenøren hadde erkjent at det forelå mangler ved arbeidsunderlaget knyttet til de plasstøpte spirorørene. Lagmannsretten kom til at ettersom betongleverandøren var avhengig av spirorør plassert i tråd med hylseplanen for montering av betongelementene, hadde denne feilen i utgangspunktet konsekvenser for betongleverandørens produktivitet, og at totalentreprenøren måtte være klar over dette.
Lagmannsretten la videre i sin vurdering vekt på at betongleverandøren forsøkte å begrense ventetiden de var påført ved totalentreprenørens uriktige plassering av spirorørene, ved at de forsøkte å lirke monteringen av elementene på plass, riktignok uten å lykkes. Betongleverandøren fremla dagsedler som lagmannsretten fant at harmonerte med den faktiske fremdriften og med fremlagt timeliste over kjerneboring.
Til fremleggelse av udaterte bilder som skulle illustrere utfordringen med monteringen av betongelementene, bemerket lagmannsretten at «selv om bildene ideelt sett skulle vært daterte, slik at daterte bilder kunne knyttes opp mot endringsmeldingen inngitt for den aktuelle dag, mener lagmannsretten at dette i seg selv ikke tilsier at kravene til dokumentasjon ikke er oppfylt». Dette kan synes som en noe oppsiktsvekkende uttalelse. Likevel, lagmannsretten så på det totale bevisbildet i saken, både fremlagt dokumentasjon og vitneforklaringer, og på bakgrunn av dette fant det sannsynliggjort at mangler ved de plasstøpte spriorørene hadde påvirket fremdriften til betongleverandøren, ved at vedkommende hadde blitt påført redusert produktivitet i form av ventetid.
Totalentreprenøren anførte at betongleverandøren verken hadde overholdt varslingsplikten om særskilt varsel etter NS 8407 punkt 34.1.3 eller undersøkelsesplikten etter NS 8407 punkt 25. Totalentreprenøren fikk ikke medhold i dette, og lagmannsretten uttalte at spørsmålet om betongleverandørens undersøkelsesplikt etter NS 8407 kommer ikke på spissen i et tilfelle hvor totalentreprenøren selv har oppdaget feil ved sitt arbeid som nødvendigvis må anses å forstyrre entreprenørens arbeid, og har redegjort for dette til betongleverandøren. Lagmannsretten konkluderte tilsvarende i spørsmålet om varslingsplikten med samme begrunnelse.
Vi er ikke kjent med at dommen er blitt påanket.
Gulating lagmannsretts dom av 9. mars 2021 – LG-2020-66182: https://lovdata.no/pro/#document/LGSIV/avgjorelse/lg-2020-66182
Flere nyheter
