Nyhetsbrev Statsbudsjettet 2021

 

Regjeringen har lagt frem forslag til enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene i statsbudsjettet for 2021 (Prop. 1 LS (2020-2021)). Etter et halvt år preget av intensivt arbeid med (midlertidige) regelendringer som følge av COVID-19, må det kunne sies at årets statsbudsjett inneholder få store nyheter – med unntak av det ventede forslaget om kildeskatt på renter og royalty mv., og endring av vannkraftbeskatningen (som så vidt hadde rukket å lekke ut).

 

Nedenfor er en kort oppsummering av de viktigste forslagene og uttalelsene i statsbudsjettet.

Norge har i dag ikke kildeskatt på renter og royalty. Dette har blitt foreslått og vært ventet i lengre tid, og forslag ble omsider sendt på høring våren 2020. Forslaget i statsbudsjettet følger nå opp dette, og det foreslås kildeskatt på 15 % på renter, royalty og leiebetalinger for visse rigger, helikoptre osv. fra foretak med virksomhet i Norge til foretak innenfor samme konsern i lavskatteland. Begrensningen til lavskatteland er ny for royalty sin del. Ny er også mekanismen som skal sikre tilpasning til EØS-retten, nemlig unntak fra skatteplikt ved betalinger til foretak som er reelt etablert og driver reell økonomisk virksomhet innenfor EØS, som man kjenner fra blant annet fritaksmetoden. Reglene foreslås innført fra 2021.

Regjeringen varsler at de fra 2021 vil gjøre grunnrenteskatten for vannkraft om til en kontantstrømskatt. Poenget er at kontantstrømskatten skal gi umiddelbart fradrag for nye investeringer, som tilfører/frigjør likviditet for kraftselskapene. Dette gjelder imidlertid bare nye vannkraftprosjekter (bygging av nye prosjekter, oppgradering av gamle kraftverk). For eksisterende kraftverk videreføres dagens skatteregime (grunnrenteskatt).

Det har allerede kommet innvendinger mot forslaget fra bransjen – særlig at dette ikke kommer de kraftverk til gode som allerede har blitt oppgradert. Det betyr at man i praksis legger opp til et to-sporet system, for henholdsvis de «gamle» kraftverkene og de «nye» kraftverkene. Det gjenstår å se i hvilken grad forhandlingene i Stortinget vil justere på forslaget.

Regjeringen foreslår å endre reglene for tidfesting av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet, samt verftsindustri. Forslaget til nye regler innebærer at entreprenøren kan velge mellom å løpende utstede fakturaer med merverdiavgift i tråd med fremdriften i byggearbeidet, eller vente til fullføring.

Hovedregelen etter dagens regelverk er at fakturering og oppkreving av merverdiavgift skal skje i samsvar med bygge- og anleggsarbeidets fremdrift. Merverdiavgiften skal innberettes i samme mva-termin som fakturaen skal utstedes, og forfaller til betaling én måned og ti dager etter utløpet av termine.

Dersom forslaget blir vedtatt vil entreprenøren, før arbeidet er fullført, ha en rett, men ikke en plikt, til å fakturere i samsvar med fremdriften. Forslaget vil særlig ha positiv likviditetsmessig betydning for omtvistede krav, hvor oppdragsgiver bestrider kravet, eller der oppdragsgiver ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift.

Et unntak foreslås der entreprenøren faktisk mottar en delbetaling i samsvar med fremdriften. I slike tilfeller skal entreprenøren utstede faktura for det mottatte beløpet. Departementet legger til grunn at kontraktsrettslig levering i bygge- og anleggsprosjekter normalt vil sammenfalle med overtakelsen av bygget eller anlegget. Overtakelsen må kunne anses som fullføring av arbeidet. I normaltilfellene antas tidspunktene for kontraktsrettslig levering og fullføring av arbeidet å sammenfalle.

Samlede omtvistede beløp i næringen utgjør flere milliarder kroner årlig, og det tar ofte lang tid å løse tvistene. I høringsrunden har det vært pekt på at forslaget i liten grad vil avhjelpe likviditetsbelastningen som oppstår der partene er uenige om et krav i perioden etter fullføring av prosjektet. Entreprenørbransjen fremmet derfor forslag om at entreprenørenes plikt til å betale merverdiavgift på omtvistede krav først skal oppstå på det tidspunkt de omtvistede kravenes berettigelse er endelig avklart- og entreprenørene mottar betaling fra sine oppdragsgivere. Regjeringen fant imidlertid ikke tilstrekkelig grunnlag for å utsette tidfestingen av merverdiavgift ytterligere.

Det foreslås at ovennevnte forslag til endring skal tre i kraft med virkning fra og med 1. januar 2021.

Verdsettelsesrabatten for «arbeidende kapital» fortsetter å øke. I det vesentlige gjelder dette verdsettelsen av aksjer og driftsmidler, inkludert næringseiendom. For 2021 økes rabatten til 45 %.

Videre foreslås det endringer særlig for å forenkle reglene. Først og fremst gjelder dette sikkerhetsventilen for formuesskatt på både bolig og næringseiendom, der terskelen for å bruke egendokumentert verdi fjernes. I tillegg settes de rabattene som gjelder ved bruk av slik dokumentert verdi lik rabattene ved bruk av den sjablonmessig beregnede omsetningsverdi.

Til slutt gjøres det også endringer som øker formuesbeskatningen av (dyr) bolig og fritidseiendom. Formuesverdsettelsen av primærboliger med verdi over 15 mill. kroner økes. Formuesverdien av fritidsbolig oppjusteres med 20 %.

Den maksimale satsen for eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom foreslås redusert fra 5 promille til 4 promille fra 2021.

Etter mange år uten endring, har den maksimale skattefrie fordelen ved ansattes kjøp av aksjer i bedriften blitt hevet flere ganger i det siste. Det foreslås nå nok en endring, slik at årlig maksimalbeløp blir kr 7 500. Videre økes grensen for skattefrie gaver til ansatte fra kr 2 000 til kr 5 000 i året.

På personbeskatningssiden er det også en rekke andre endringer som stort sett er av mindre betydning. Det gjelder justering av trinnskatten, nye innslagspunkter og nedre grenser for ulike skattarter, mindre beløpsendringer mv. I tillegg strammes reglene om BSU (Boligsparing for ungdom) inn, først og fremst slik at fradrag i skatt ikke gis til personer som allerede eier bolig.

Det foreslås produksjonsavgift på oppdrett i sjø av laks, ørret og regnbueørret på 0,40 kroner per kilo. Videre foreslås det et tidsavgrenset unntak fra reglene om filial i Norge for norske ansatte i utenlandske foretak som pga. COVID-19 midlertidig ikke er utestasjonert i utlandet, men har måttet arbeide fra hjemmekontor i Norge. Øvrige forslag til endring av skattereglene for næringslivet er marginale.

Avgiftsunntaket for alternativ behandling og kosmetisk kirurgi/behandling foreslås opphevet. Unntak gjelder likevel i situasjoner der alternativ behandling inngår som en integrert og sammenhengende del av helsehjelp som ytes av autorisert helsepersonell uten særskilt vederlag, og hvor helsehjelpen finansieres helt eller delvis av det offentlige. Tilsvarende gjelder unntak der kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling er medisinsk begrunnet og finansieres helt eller delvis av det offentlige.

Det foreslås at ovennevnte forslag til endring skal tre i kraft med virkning fra og med 1. januar 2021.