Høyesterett: Fall som følge av besvimelse var ikke arbeidsulykke
Høyesterett behandlet nylig en sak som gjaldt hvorvidt en heismontør hadde rett til yrkesskadeerstatning for en skade han pådro seg etter å ha falt og slått hodet i et betonggulv på arbeidsplassen. Høyesterett konkluderte med at hendelsen ikke kunne anses som en «arbeidsulykke» og den ansatte hadde ikke krav på yrkesskadeerstatning.
Kort om saken
Saken gjaldt en heismontør som falt og slo hodet i betonggulvet på arbeidsplassen som følge av besvimelse. NAV hadde godkjent skaden som yrkesskade etter folketrygdloven § 13-3, men arbeidsgivers yrkesskadeforsikring avviste ansvar og mente at hendelsen ikke oppfylte vilkårene for en arbeidsulykke i yrkesskadeforsikringsloven. Det sentrale spørsmålet i saken var om hendelsen var omfattet av yrkesskadeforsikringsloven § 11 (1) bokstav a om «skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke (yrkesskade)».
Høyesteretts vurdering
Høyesterett konkluderte med at hendelsen ikke var en «arbeidsulykke» i yrkesskadeforsikringslovens forstand.
Yrkesskadeforsikringsloven inneholder ingen definisjon av «arbeidsulykke». Høyesterett gjennomgikk forarbeidene til yrkesskadeforsikringsloven og til den opprinnelige folketrygdloven og viste til at det måtte foreligge en ytre påvirkning for at en hendelse skal kvalifisere som en arbeidsulykke, samt at sykdomsutløste fall som utgangspunkt falt utenfor loven. Videre mente flertallet at forebyggingsformålet med loven trakk i retning av at årsaken til skaden måtte ha en tilknytning til arbeidet eller risikofaktorer på arbeidsplassen.
I praksis fra NAV, Trygderetten og Rikstrygdeverket knyttet til folketrygdloven § 13-3 hadde fall på flatt underlag uten ytre påvirkning blitt akseptert som arbeidsulykke, og rettstekniske hensyn kunne derfor tale for en samordning av begrepene. Høyesterett viste likevel til at forarbeidene var klare på at fall på grunn av sykdom faller utenfor loven, og at senere praksis fra trygdestyremaktene ikke kunne endre på dette.
Høyesterett konkluderte derfor med at skader som følge av indre forhold, som sykdom eller besvimelse, ikke skyldes en ytre påvirkning og derfor ikke dekkes av yrkesskadeforsikringen.
Hva kan vi ta med oss videre fra denne dommen?
Dommen klargjør grensene for hva som anses som en arbeidsulykke etter yrkesskadeforsikringsloven, og presiserer at det stilles krav til en ytre påvirkning for at en hendelse skal regnes som arbeidsulykke. Skader som skyldes indre forhold, som sykdom eller besvimelse, faller utenfor yrkesskadeforsikringsloven.
Dommen viser også at arbeidsulykkebegrepet etter yrkesskadeforsikringsloven og folketrygdloven ikke tolkes likt. Dekningsomfanget vil derfor kunne bli forskjellig ved samme hendelse.
Les avgjørelsen her.