Risikobildet kunne ikke vært større. Teknologien er fortsatt umoden, infrastrukturen uutbygd, og det eksisterer betydelig finansiell risiko og risiko for geopolitisk sabotasje. For å møte disse utfordringene, er det avgjørende å sikre forutsigbarhet gjennom strategisk planlegging og risikohåndtering.
I 2020 ble to områder åpnet for fornybar energiproduksjon på norsk sokkel: Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Sørlige Nordsjø II har dybdeforhold som muliggjør bunnfast havvindteknologi, mens Utsira Nord kun er egnet for flytende havvind. Konkurranse om prosjektområdet i første fase av Sørlige Nordsjø II ble gjennomført ved auksjon våren 2024. Auksjonen ble vunnet av Ventyr SNII AS. Status høsten 2024 er at myndighetene er i gang med å notifisere en felles ordning for statsstøtte til Utsira Nord og områdene som er aktuelle for flytende havvind i tildelingsrunden for 2025. Disse områdene er Vestavind B og Vestavind F (som inkluderer Utsira Nord).
For de fleste områdene i Norge, som for Utsira Nord, er bare flytende havvind aktuelt. Det er så langt installert seks ulike flytende teknologier i Europa, på ulikt modenhetsnivå. For utbygging i Norge fremstår derfor tosidige differansekontrakter uten støttetak, med lang varighet og med en indeksregulering, som den beste kontraktsmodellen. Modellen reduserer utbyggernes risiko i en umoden og krevende industri preget av høye CAPEX-kostnader og uforutsigbar inntjening over lang tid, og den utgjør derfor en grunnstamme i vår rådgivning relatert til overordnet prosjektrisikohåndtering. Hvilken modell som notifiseres ESA og blir godkjent, gjenstår å se.
Satsningen på havvind gir betydelige muligheter for den norske leverandørindustrien, både i Norge og i utlandet. Havvindprosjektene vil samtidig innebære nye og hittil ukjente problemstillinger for leverandørene. Aktørbildet vil være ulikt det leverandørene normalt sett har forholdt seg til, og nye leveransemodeller og kontraktsformer vil bli innført. Dette innebærer også ny risikofordelingsmekanismer, samt tilrettelegging av havner, utvikling av samordnede nettløsninger til havs, og lokalregulatoriske forhold som spilleregler for sameksistens.
Samtidig vil prosjektene kreve nytenkning innen både infrastruktur og regelverk, samt håndtering av komplekse regulatoriske problemstillinger, særlig knyttet til ESG, konkurranserett og compliance.
