Lagmannsretten har i en kjennelse konkludert med at tidligere juridisk direktør i Equinor ikke får innsyn i en granskningsrapport hvor han er omvarslet. Omvarslede krevde innsyn i rapporten for å bruke denne som bevis i søksmålet mot Equinor hvor det er nedlagt påstand om erstatning for ulovlig endringsoppsigelse. Høyesterett har forkastet anken.
Sakens bakgrunn
I 2018 mottok Equinor et varsel rettet mot tidligere juridisk direktør med påstander om brudd på selskapets Code of Conduct (etiske regelverk) og regler om interessekonflikt. Et eksternt advokatfirma ble engasjert av Equinor til å foreta en granskning av varselet, og konkluderte i 2019 at omvarslede hadde brutt reglene i Code of Conduct om interessekonflikter. Siden 2019 har omvarslede blitt omplassert to ganger; til henholdsvis stilling som seniorrådgiver og rådgiver.
Omvarslede har tatt ut søksmål mot Equinor hvor han anfører at de to stillingsendringene innebærer en usaklig oppsigelse og at han er utsatt for gjengjeldelse. Hovedforhandling er berammet fra 22. til 26. april i år. I forbindelse med søksmålet krevde omvarslede at granskningsrapporten skulle fremlegges som bevis. Equinor bestred at rapporten skulle fremlegges og viste til at rapporten er omfattet av bevisforbudet for advokatkorrespondanse i tvisteloven § 22-5.
Lagmannsrettens vurdering
Lagmannsretten vurderte at granskningsoppdraget fra Equinor var omfattet av bevisforbudet for advokatkorrespondanse i tvisteloven § 22-5. Gjennom rettspraksis er det lagt til grunn at bevisforbudet bare omfatter «den egentlige advokatvirksomhet» – altså juridisk bistand og rådgivning. Det må altså avgrenses mot oppdrag som går ut på å kartlegge faktiske forhold uten at dette kan få rettslige konsekvenser.
Lagmannsretten konkluderte med at det konkrete granskningsoppdraget var «egentlig advokatvirksomhet» og viste til at advokatene – i tillegg til å foreta en faktaundersøkelse – skulle foreta en rettslig/juridisk vurdering av de faktiske forholdene som var avdekket. Lagmannsretten la til grunn at hele granskningsrapporten var omfattet av bevisforbudet. Equinor hadde derfor ikke plikt til å fremlegge granskningsrapporten som bevis.
Hva kan vi ta med oss fra denne saken?
Lagmannsrettens avgjørelse viser at granskningsrapporter i varslingssaker kan være omfattet av bevisforbudet for advokatkorrespondanse såfremt granskningsoppdraget ikke kun innebærer at advokaten skal kartlegge de faktiske forhold (de rene «faktaundersøkelsene»). Dersom advokaten skal foreta en rettslig/juridisk vurdering av det faktumet som fremkommer under granskningen, vil oppdraget være «egentlig advokatvirksomhet» og følgelig være omfattet av bevisforbudet.
Både arbeidsgivere som engasjerer en advokat til å undersøke et varsel og advokater som påtar seg varlingsoppdrag, bør ha et bevisst forhold til hvilke opplysninger som vil omfattes av advokaters bevisforbud – særlig dersom advokaten kun skal gjennomføre en «faktaundersøkelse». Slike faktaundersøkelser kan trolig kreves fremlagt i et etterfølgende søksmål.
Avgjørelsen kan leses her.
