Før jul avsa Høyesterett dom i en sak som gjaldt arbeidsgivers adgang til å forhåndsavtale trekk i lønn, jf. arbeidsmiljøloven § 14-15. Arbeidstakeren hadde over tid fått utbetalt for mye i diettgodtgjørelse. Feilutbetalingene skyldtes endringer i tariffavtalens satser for arbeidsreiser.
Kort om saken
I arbeidsavtalen til den ansatte var følgende klausul inntatt:
«Er det ved lønningsdag foretatt feil utlønning, kan arbeidsgiver foreta den nødvendige justeringen ved neste eller påfølgende lønningsdager».
Høyesterett (dissens 4-1) kom til at en slik standardklausul i arbeidsavtaler om adgang til trekk i lønn ved feilutbetalinger, var i strid med arbeidsmiljølovens strenge vilkår for lønnstrekk. Høyesterett fremhevet at en avtale om lønnstrekk må konkretiseres på en slik måte at arbeidstaker har forutsigbarhet for sine lønnsutbetalinger.
Hvilke konsekvenser får dommen for arbeidsgivere?
Vår erfaring er at standardklausuler om adgang til trekk i lønn benyttes i stor utstrekning. Høyesterett har nå uttalt at en slik trekkadgang i praksis vil måtte bli inngått i forbindelse med eller i etterkant av en av en feilutbetaling. Høyesterett åpner likevel for at standardklausuler i arbeidsavtaler kan brukes ved for eksempel lønnstrekk for å dekke avtalte husleie- eller kantinekostander arbeidstakeren løpende pådrar seg.
I forlengelsen av Høyesteretts avklaring, bør arbeidsgivere gjennomgå sine rutiner og eventuelle standardavtaler for å sikre at avtalt trekkadgang er i samsvar med gjeldende rett. Det avgjørende vil være om avtalen gir arbeidstaker tilstrekkelig forutberegnelighet. Vi anbefaler også arbeidsgivere å avtalefeste en klar plikt for arbeidstaker til å kontrollere at den mottatte lønnen er riktig samt å varsle arbeidsgiver ved en eventuell feilutbetaling.
Ta kontakt med arbeidslivsavdelingen i Grette dersom din virksomhet har noen spørsmål.