Permitteringsprosessen og sentrale regelendringer

Permittering

En permittering innebærer at ansatte fritas for arbeidsplikt i en midlertidig periode hvor det ikke er mulig å sysselsette dem på hensiktsmessig måte. Dette kan for eksempel skyldes at:

• bedriften ikke får levert nødvendige råvarer eller leveringen blir forsinket slik at produksjonen begrenses eller stoppes.
• at det oppstår arbeidsmangel fordi bestillinger stopper opp, kundene uteblir, eller fordi prosjekter og leveringer stanser opp/utsettes.
• at nøkkelpersonell er fraværende pga. sykdom, de er i karantene eller er fraværende for å ta seg av barn hjemme pga. stengte skoler/barnehager.
• at kunder avslutter oppdrag før tiden eller kansellerer inngåtte kontrakter.

Vilkår for permittering

Det er to vilkår som må være oppfylt for at det skal være adgang til å permittere:

1. det må foreligge saklig grunn som gjør permittering nødvendig for virksomheten, og
2. behovet for reduksjon i arbeidsstokken må være av midlertidig art.

Fremdriftsplan i permitteringsprosessen

1. Sende ut informasjon til ansatte om mulig permittering.
2. Arbeidsgiver konfererer med de ansattes representanter om behovet for permittering og hvem som vil bli permittert. Har ikke de ansatte valgt representanter så kan arbeidsgiver i stedet konferere med verneombudet. Arbeidsgiver skal informere om og be om synspunkter på følgende:
   a. Bakgrunn for mulig permittering
   b. Om permitteringen omfatter hele eller deler av virksomheten
   c. Utvelgelseskriterier og utvalgskrets
   d. Antatt lengde på permitteringen
3. Treffe beslutning om permittering. Der ikke alle ansatte permitteres må det foretas en utvelgelse. Ved bruk av kompetanse som kriterium for utvelgelse til permittering, bør de vurderingene som ligger til grunn for utvelgelse begrunnes og dokumenteres. Grettes arbeidsrettsadvokater kan bistå med å kvalitetssikre utvelgelsen.
4. Når det er avgjort hvem som skal permitteres skal det sendes permitteringsvarsel. Ved plutselige og uforutsette hendelser kan permittering varsles med to kalenderdagers varsel, mot ellers 14 dagers varsel som er hovedregelen. Dersom den kortere fristen benyttes anbefaler vi at bakgrunnen for å bruke den begrunnes særskilt i permitteringsvarselet. Permitteringsvarsel kan gis pr. brev, e-post eller sms. Dersom det er avtalt med tillitsvalgte, kan arbeidsgiver også varsle ved oppslag med navneliste på arbeidsplassen. Det er her viktig at arbeidsgiver informerer også ansatte som er fraværende.

Sentrale regelendringer som følge av koronasituasjonen

Myndighetene har vedtatt en rekke endringer av permitteringsreglene som følge av koronapandemien. De viktigste vedtatte endringene er:

• Arbeidsgivere er forpliktet til å betale lønn i et bestemt antall dager etter at permitteringen er iverksatt. Dette omtales som arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiverperioden har siden 20. mars 2020 vært redusert fra 15 til 2 arbeidsdager. For nye permitteringer fra og med 1. september 2020 er arbeidsgiverperioden økt til 10 dager. Det betyr at arbeidsgivere må betale lønn i 10 dager når varslingsfristen for permittering (normalt 14 dager) er ute, og permitteringen starter. Staten tar deretter over inntektssikring av den permitterte ved utbetaling av dagpenger fra NAV.
• Fra og med 20. mars 2020 har permitterte hatt krav på full lønn (inntil kr 600.000, dvs. 6G) i 20 dager etter at permitteringen har trådt i kraft, hvor 2 dager ble dekket av arbeidsgiver og de resterende 18 av staten. Denne ordningen ble avviklet 31. august 2020, hvilket innebærer at nye permitterte fra og med 1. september har krav på lønn i arbeidsgiverperioden på 10 dager og kan deretter ha krav på dagpenger fra NAV.
• Etter arbeidsgiverperioden på 10 dager tar staten over inntektssikring av den permitterte ved utbetaling av dagpenger fra NAV i normalt 26 uker, men fra og med 1. november 2020 utvides permitteringsperioden fra 26 til 52 uker. Endringen i permitteringsperioden varer til 1. juli 2021. Stortinget har bedt Regjeringen om å utvide den maksimale permitteringsperioden (52 uker) til 1. oktober.
• I forbindelse med utvidelsen av permitteringsperioden til 52 uker innføres en arbeidsgiverperiode II for permitteringer utover 30 uker fra og med 1. mars 2021. Arbeidsgiverperiode II består av fem lønnspliktdager for arbeidsgiver. Dette innebærer at arbeidsgivere som har permittert arbeidstakere i 30 uker eller mer pr. 1. mars 2021 må betale lønn for fem arbeidsdager. Stortinget har bedt Regjeringen om å vurdere å utsette arbeidsgiverperiode II til 1. juli 2021.
• Arbeidstakere må vente i tre dager før man har rett til dagpenger fra Nav. Dette er en «egenandel» for arbeidstaker. Bestemmelsen om tre dagers ventetid før permitterte arbeidstakere har rett til dagpenger var opphevet for perioden 20. mars 2020 til 31. desember 2020 for å redusere inntektstapet for permitterte. Stortinget har bedt Regjeringen om å oppheve ventetiden på tre dager for å motta dagpenger til 1. oktober 2021.
• Dagpenger for permitterte og de som blir ordinært ledige ble den 20. mars 2020 oppjustert og utgjør 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 prosent av den delen av dagpengegrunnlaget som er mellom 3G og 6G. Dersom permitteringen fortsetter etter utløp av permitteringsperioden med dagpenger inntrer arbeidsgivers plikt til betale full lønn igjen. Denne ordningen opphører 1. april 2021, men Stortinget har bedt Regjeringen om å forlenge den forhøyede satsen til 1. oktober 2021.
• For å ha rett til dagpenger er det et krav om at man må ha hatt en minsteinntekt fra lønnet arbeid. Reglene gjelder både permitterte og arbeidsledige. Kravet til minsteinntekt ble nedjustert som følge av koronapandemien, men ble fra 1. november 2020 noe oppjustert:
  • Før 1. november 2020: Arbeidstaker må ha hatt arbeidsinntekt tilsvarende minimum 76 013 kroner (0,75 G) de siste 12 måneder, eller 228 040 kroner (2,25 G) de siste 36 måneder.
  • Fra og med 1. november 2020: Arbeidstaker må ha hatt arbeidsinntekt tilsvarende minimum 152 027 kroner (1,5 G) siste 12 måneder, eller 304 053 kroner (3 G) de siste 36 månedene.
• En permittering kan være hel eller delvis. Størrelsen på arbeidstidsreduksjonen kan påvirke om arbeidstaker vil ha rett til dagpenger. Reduksjonen relaterer seg til den stillingsprosent man er ansatt i. Fra 20. mars 2020 har arbeidstaker som har fått redusert arbeidstiden sin med minst 40% hatt rett til dagpenge. Fra og med 1. november 2020 oppjusteres kravet og arbeidstaker må ha fått redusert arbeidstiden sin med minst 50 % for å ha rett til dagpenger. Dersom arbeidsgiver velger å foreta delvis permittering, vil lønnspliktperioden strekke seg over en lengre periode enn de 10 arbeidsdagene som gjelder ved 100% permittering.
• Fra 1. januar 2021 er det krav om at arbeidstakers arbeidstid er redusert med minimum 50 % av sin alminnelige arbeidstid i meldekortperioden for å få rett til dagpenger. Dette vil også gjelde for arbeidstakere permittert før 1. november. Det betyr i praksis at permitteringsgraden må økes for arbeidstakere med mindre enn 50 % permitteringsgrad for at denne gruppen skal ha rett til å få utbetalt dagpenger for de respektive meldekortperiodene.

Det ytes normalt ikke dagpenger til arbeidstakere som gjennomgår utdanning eller opplæring, jf. folketrygdloven § 4-6. Det er innført en midlertidig ordning frem til 1. juli 2021 der arbeidstakere kan kombinere dagpenger med utdanning eller opplæring

Permittering av deltidsansatte

Den til enhver tid gjeldende Arbeidsgiverperioden for fulltidsansatte vil være tilsvarende antall arbeidsdager for deltidsansatte som permitteres 100%. Med «arbeidsdag» menes dager hvor den ansatte skulle ha arbeidet og mottatt lønn. For deltidsansatte er en arbeidsdag en gjennomsnittsdag etter den stillingsprosenten vedkommende har.

Praktiske tips

• Alle ansatte trenger ikke å permitteres med samme prosentsats. For eksempel kan nøkkelpersonell beholdes i større grad enn andre.
• Arbeidsgiver kan benytte såkalt rullerende permittering. Dette kan for eksempel skje ved at man permitterer arbeidstakerne annenhver dag eller annenhver uke. Dette regnes som 50 % permittering av den enkelte, og utløser full arbeidsgiverperiode for hver av de permitterte.
• Permitteringsvarsel knyttet til koronaepidemien kan ikke gjøres betinget av at noe annet inntreffer. Løsningen er i slike situasjoner heller å sende varselet, men så trekke varselet tilbake når som helst før permitteringen iverksettes. Dersom forholdene endrer seg kan det også være grunnlag for å utsette permitteringen kortvarig, uten at det er nødvendig med nytt varsel. Ved slik utsettelse må det vises til en ny fastsatt dato (ikke inntil videre). Dersom utsettelsen strekker seg utover fire uker, bør det gis nytt varsel. Konsekvensen av dette er at det løper en ny varslingsfrist.