I den pågående krisen vil en rekke virksomheter oppleve presset likviditet. Det vil derfor være ekstra viktig at virksomheten får sitt utestående hos kunder og andre avtaleparter dekket.
Dersom virksomheten ikke får betalt utestående krav i henhold til det avtalte, må det sendes en purring til skyldneren. I de fleste kontraktsforhold vil partene ha felles interesse i å løse utfordringene sammen. En mulig løsning er å inngå en avtale om utskutt forfall, nedbetaling i avdrag eller lignende.
Dersom skyldneren unnlater å betale og det er mistanke om at skyldneren bevisst prioriterer andre kreditorer, eller dersom det er mistanke om at skyldneren driver for kreditorenes regning, kan det være nødvendig å ta ytterligere grep for å unngå at kravet går tapt.
En løsning kan være å begjære utlegg hos Namsmannen. Namsmannen kan ta beslag i eiendeler, innestående på bankkonto eller andre verdien ved å etablere et utleggspant. Dette gir en sikkerhet for at kravet vil bli dekket. Merk at utleggspant kan omstøtes dersom det er etablert senere enn tre måneder før fristdagen dersom selskapet går konkurs.
Virksomheten kan også sende et konkursvarsel til skyldneren. Virksomheten varsler da at skyldneren vil begjæres konkurs dersom den ikke betaler innen en frist på fire uker. Et slikt varsel innebærer at dersom skyldneren ikke betaler innen fristens utløp, foreligger det en presumsjon for insolvens. Virksomheten kan da begjære skyldneren konkurs, og skyldneren må da selv bevise at vilkårene for konkurs ikke er til stede dersom den er uenig.
Ved fremsettelse av konkursbegjæring er det viktig å være oppmerksom på at den som fremsetter konkursbegjæringen, den såkalte konkursrekvirenten, må garantere for et fastsatt beløp på 50 ganger rettsgebyret. Per i dag utgjør dette rekvirentansvaret kr. 58 600.
