Det hender fra tid til annen at oppdragsgiveren kan se seg tjent med å avlyse en anbudskonkurranse. En avlysning kan påføre tilbyderne kostnader, blant annet til å utarbeide tilbud. Dersom avlysningen i tillegg kommer etter kontrakten er tildelt, vil den som vant kontrakten også tape sin forventede fortjeneste av kontrakten. Et aktuelt spørsmål som oppstår i slike tilfeller, er om entreprenøren kan kreve tapet erstattet av oppdragsgiveren.
Entreprenøren kan ha krav på erstatning for tapt fortjeneste (den positive kontraktsinteressen) i henhold til nærmere bestemte vilkår, dersom det mangler «saklig grunn» for avlysningen slik anskaffelsesregelverket krever.
Grunnvilkåret «saklig grunn» var tema i en sak mellom Volda kommune og Prosjektbygg AS som nylig var oppe i Frostating lagmannsrett (LF-2018-82338).
Prosjektbygg hadde fått tildelt kontrakt om oppgradering og påbygging av Ivar Aasen-huset til en verdi av ca. kr 24 millioner. Tre måneder senere avlyste kommunen konkurransen, og Prosjektbygg tok deretter ut stevning med krav om erstatning for tapt fortjeneste oppad begrenset til kr 4,7 millioner. Kommunen begrunnet avlysningen i flere forhold, blant at var det i konkurransegrunnlaget forutsatt full drift i byggefasen, noe Prosjektbygg ikke kunne etterkomme. Leietakeren, Høgskulen i Volda, hadde også et større bruksbehov enn det som var forutsatt.
Kravet til saklig grunn beror på en helhetsvurdering, hvor det blant annet skal legges vekt på hvilke omstendigheter som utløste avlysningen og hva oppdragsgiver ønsket å oppnå med å avlyse. I utgangspunktet er det en lav terskel for å kunne avlyse, blant annet fordi det anses som lite heldig dersom oppdragsgiver tvinges til å gjennomføre et prosjekt som ikke lenger er ønskelig.
I denne saken uttalte lagmannsretten at forhold som isolert sett er saklige, etter omstendighetene kan bli vurdert som usaklige dersom de er en følge av dårlig planlegging fra oppdragsgiverens side. Den manglende planleggingen må likevel være av en kvalifisert art. Det var her på det rene at kommunen kunne planlagt bedre, særlig med tanke på leietakerens behov. Kommunen fikk likevel medhold i at de oppgitte grunnene var saklige. Det var da ikke nødvendig for lagmannsretten å vurdere de øvrige vilkårene for erstatning for positiv kontraktsinteresse (tapt fortjeneste).
Terskelen for å bli tilkjent erstatning for den negative kontraktsinteressen (kostnadene entreprenøren har hatt i forbindelse med konkurransen) er lavere. Kommunen hadde på forhånd akseptert å dekke Prosjektbyggs utgifter ved å levere inn anbud, og lagmannsretten uttalte at den mangelfulle planleggingen uansett kunne medført ansvar for disse utgiftene.
Avgjørelsen kan leses her.
