Som følge av den økonomiske usikkerheten Covid-19 har medført, har myndighetene besluttet flere tiltak overfor finansmarkedene og finansforetakene. Norges bank har nå satt ned renten to ganger på en uke, og myndighetene forhandler om økonomiske tiltak rettet mot næringslivet. Myndighetene har i tillegg iverksatt flere tiltak mot finansforetakene for å sikre driften under omstendighetene.
Utbyttebegrensninger for banker og forsikringsselskap
Finanstilsynet har bedt Finansdepartementet om å fastsette en forskrift som krever at banker og forsikringsforetak inntil videre ikke betaler utbytte for 2019 for å sikre at de ikke gjennomføres tiltak som svekker foretakenes soliditet. Finansdepartementet svarte i brev av 25. mars 2020 at de på dette tidspunkt ikke vil fastsette et slikt krav i en forskrift, men uttrykker likevel i sitt brev en klar forventning om at finansforetak venter med utdeling av utbytte inntil usikkerheten. Departementet vil løpende vurdere behovet for strengere tiltak.
Ekstraordinære F-lån til bankene for å sikre gjennomslag for styringsrenten
Uro i markedene har gjort at det er blitt dyrere for bankene å låne penger selv om styringsrenten er satt ned. For å sikre at styringsrenten får gjennomslag i pengemarkedsrentene legger Norges Bank ut såkalte «F-lån» i norske kroner. Renten på F-lånet er den til enhver tid gjeldende styringsrenten og alle banker får låne ønsket volum til den annonserte renten. Norges Bank vil avholde F-auksjoner minst ukentlig så lenge man finner det formålstjenlig.
Redusering av det motsykliske kapitalbufferkravet
Finansdepartementet har med virkning fra 13.03.2020 besluttet å følge Norges Banks råd om å sette ned det motsykliske kapitalbufferkravet for banker fra 2,5 prosent til 1 prosent med umiddelbar virkning. Begrunnelsen for reduseringen av bufferen er å motvirke at en strammere utlånspraksis fra bankene skal forsterke en eventuell økonomisk nedgang som følge av virusets innvirkning på økonomien. Endringen ble gjennomført ved forskrift om endring i forskrift 22. august 2014 nr. 1097 om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV.
Norges Bank forventer ikke å gi råd om å øke bufferkravet igjen før tidligst i første kvartal 2021, og normalt vil det da tidligst være krav om å iverksette et høyere bufferkrav i første kvartal 2022.
Reduseringen skjer til tross for at Finanstilsynet i sitt brev av 12. mars 2020 anbefalte at departementet holdt motsyklisk kapitalbuffer uendret i 1. kvartal 2020.
Finanstilsynet uttaler også at de vil om nødvendig tillate at banker ikke oppfyller kravene til samlet kapitalbuffer for å motvirke redusert utlånskapasitet hos bankene.
Finanstilsynet åpner for bruk av likviditetsbuffer
Norske finansforetak er underlagt krav til likviditetsreserver for å kunne netto utgående pengestrømmer i perioder med begrenset tilgang på markedsfinansiering. Finanstilsynet har annonsert at de vil i nåværende situasjon akseptere at foretakene kan bruke likviditetsreserven til å dekke likviditetsutgang.
I likhet med justeringen av kravene til kapitalbuffer er også dette tiltaket ment å motvirke redusert utlånskapasitet hos bankene.
Økt fleksibilitet i boliglånsforskriften
Finansdepartementet vedtok den 23. mars 2020 å øke fleksibiitetskvoten i boliglånsforskrften til 20%. Boliglånsforskriften stiller i utgangspunktet krav til belåningsgrad, avdragsbetaling, betjeningsevne og gjeld i forhold til inntekt, men tillater likevel bankene kan gjøre unntak for lån som utgjør opp til 10 % av utlånsvolumet (8% i Oslo). Disse andelene økes nå til 20 % både i oslo og resten av landet. Endringen vil blant annet medføre større mulighet for å gi avdragsfrihet til de som tar opp nye lån eller refinansierer.
EBA oppfordrer finansinstitusjonen til å beskytte forbrukerne
European Banking Authority publiserte den 25. Mars 2020 en oppfordring til finansinstitusjonene i Europa til å handle i forbrukernes interesser, særlig når det oppstår behov for midlertidige tiltak knyttet til forbrukerlån og boliglån. Formålet er å begrense systemiske konsekvenser på bedrifter og enkeltindivider som en følge av bortfall av omsetning og likviditet under koronakrisen.
Utsatte rapporteringsfrister
Flere av finansforetakenes fastsatte rapporter som har hatt frister i mars har blitt utsatt av Finanstilsynet. Dette inkluderer:
- Rapporteringen fra banker om næringsfordelte tap (KRT-1131): Fristen utsettes til 31. mars 2020
- Rapportering fra betalingstjenestetilbydere om svindelrapporteringen (KRT-1132): Fristen utsettes til 31. mars 2020
- Rapportering for foretak som driver forsikringsformidling (KRT-1007): Fristen utsettes til 31. mars 2020
- Kartlegging av foretakenes bærekraftsrapportering: Fristen utsettes til 15. april 2020
- Rapportering av opplysninger til krisetiltaksplaner (KRT-1094 og KRT-1095): Ny frist for innrapportering 31. mai 2020
Finanstilsynet informerer i tillegg på sine nettsider at dersom foretak opplever at interne ressurser ikke strekker til for å følge opp regulær rapportering som følge av den ekstraordinære situasjonen, bes de aktuelle foretak kontakte Finanstilsynet for å finne praktiske løsninger på problemet.
Endrede terskler for rapportering av shortsalgposisjoner
EFTAS overvåkningsorgan (ESA) har i tråd med beslutning fra Den europeiske overvåkningsmyndigheten for verdipapir- og markedstilsyn (ESMA) besluttet å midlertidig senke terskelen for rapportering av netto shortposisjoner.
Shortposisjoner som overstiger 0,1% av utstedt aksjekapital i et notert selskap på regulert marked skal rapporteres til Finanstilsynet. Tilsvarende gjelder for shortposisjoner i egenkapitalbeviser.
ESMA gjennomførte endringen gjennomføres med grunnlag i shortsalgforordningen 236/2012 (SSR) artikkel 28 (1) bokstav a. Shortsalgforordningen gjelder som norsk lov med de tilpasninger som følger av EØS-avtalen, jf. verdipapirhandelloven § 3-14, første ledd.
Beslutningen vil trådte i kraft ved publisering på ESAs hjemmesider den 16. mars 2020, og skal gjelde for 3 måneder.
