Her omtales to nye saker.
Dame- og herrepriser hos frisør er diskriminering – sak 2022/720
I en sak som gjaldt spørsmål om diskriminering på grunn av kjønn i forbindelse med ulike frisørpriser for kvinner og menn, konkluderte Diskrimineringsnemda like før jul med at det var diskriminerende å operere med ulike priser, basert på kjønn. Les mer her.
I den aktuelle saken hadde klageren tatt kontakt med frisørsalongen for å bestille time. Da hun spurte om pris fikk hun beskjed om at de hadde dame- og herrepris. Klageren påpekte at en slik prisfastsettelse var i strid med regelverket. Da frisørsalongen opprettholdt at prisen ble fastsatt uavhengig av kjønn, klaget hun saken inn for Diskrimineringsnemda.
Nemdas vurdering:
Diskrimineringsnemda konkluderte med at frisørsalongen opererte med ulik pris for dame- og herreklipp og at kunden hadde blitt utsatt for direkte forskjellsbehandling på grunn av kjønn.
I vurderingen av om forskjellsbehandlingen var lovlig uttaler nemda at det ikke er saklig grunn til forskjellsbehandling i pris at det ofte tar lenger tid å behandle en kvinne, enn en mann. De uttaler videre at det ikke er nødvendig å begrunne forskjellsbehandlingen med kjønn ettersom frisørsalongen kunne hatt ulik pris basert på omfanget av behandlingen. Det legges til grunn at det er klart at det finnes alternative måter å differensiere prisene for frisørtjenestene og at forskjellsbehandlingen derfor ikke er nødvendig.
Nemda legger også til grunn at forskjellsbehandlingen er uforholdsmessig inngripende, selv om prisforskjellen på dame- og herreklipp i dette tilfellet ikke var stor; 480 kr for dameklipp mot 360 kr for herreklipp.
Hva kan vi ta med oss videre fra denne avgjørelsen?
Frisørsalonger som opererer med prismodell basert på kjønn kan nå risikere å handle i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn. Vi anbefaler derfor at disse frisørsalongene tar en gjennomgang av sin prismodell og eventuelt endrer prismodellen for frisørtjenestene, – fra differanse basert på kjønn til f.eks. pris basert på omfanget av behandlingen.
Nemdas første pålegg mot ulovlig aldersgrense hos utesteder – sak 2022/811
Diskrimineringsnemnda har i flere saker slått fast at aldersgrenser som ikke følger av lov, er i strid med forbudet mot diskriminering. I nemndas sak 2022/811, som gjaldt diskriminering på grunn av alder på et utested, kom Diskrimineringsnemnda frem til at utestedet hadde diskriminert klager ved ikke å slippe inn vedkommende fordi hun var yngre enn 23 år. Dette er første gang nemnda har gitt et utested pålegg om å stanse bruken av 23-års aldersgrense. Les mer her.
I den aktuelle saken hadde klageren, en 21 år gammel kvinne, blitt avvist i døra på utestedet Den Gamle Skobutikken i «Strøget», fordi det var 23-års aldergrense. Den Gamle Skobutikken begrunnet aldersgrensen med at brannetaten hadde anbefalt å sette en 23-års aldersgrense for å avgrense antall besøkende og på denne måten oppnå best mulig brannsikkerhet, og mente derfor at de hadde et saklig formål.
Nemndas vurdering:
Det var ikke bestridt at kvinnen ble nektet adgang pga. hennes alder. Det var derfor klart at kvinnen hadde blitt usatt for direkte forskjellsbehandling på grunn av alder. Spørsmålet for Diskrimineringsnemnda var om Den Gamle Skobutikken hadde sannsynliggjort at forskjellsbehandlingen likevel var lovlig.
Nemnda viser til tidligere saker hvor de har uttalt at terskelen for å godta forskjellsbehandling ved aldersgrenser som ikke er knyttet til aldersgrensene for alkoholservering er høy, og at det barevil være aktuelt i særlige unntakstilfeller.
Nemnda uttaler at brannsikkerhet er et saklig formål som ivaretar en beskyttelsesverdig interesse, men legger likevel til grunn at bruk av 23 års aldersgrense ikke er nødvendig for å oppnå formålet om å ivareta brannsikkerheten. Det vises til andre alternativer tiltak for å begrense antall personer, herunder økt vakthold eller kontroll og ren antallsbegrensning uten vilkår om alder. Det ble også vist til at anbefalingen fra brannetaten ikke var dokumentert og at andre utesteder i «Strøget» opererte med en lavere aldersgrense. Nemnda påla derfor Den Gamle Skobutikken å stanse bruken av 23-års aldersgrense.
Hva kan vi ta med oss videre fra denne avgjørelsen?
Denne, og tidligere saker fra Diskrimineringsnemnda viser at terskelen for å godta forskjellsbehandling på grunn av alder som ikke er knyttet til aldersgrense for alkoholservering er høy.
Diskrimineringsnemda har flere saker av samme karakter under behandling. Hver av disse sakene skal vurderes konkret. Det blir spennende å følge med på om flere utsteder blir pålagt å stanse bruken av denne typen aldersgrenser.
